Viser arkivet for stikkord valg

Helheten

Dette er en kommentar som fikk 32 up-votes og 2 down-votes på disqus, så jeg legger den ut her også.

Dette er en utmerket tekst! Vi har aldri hatt det bedre i Norge. Og på disse 8 årene har det bare blitt bedre.

Det er departementene som har gjort arbeidet. Det er alltid departementene som gjør arbeidet. Regjeringen er bare de som skriver budsjettet. Så hvis du vil stemme for å forbedre ting må du stemme på de som styrker departementene (de som ikke forlanger å stramme beltet på veksten i departementene med 25-100mrd i skattekutt). http://ronnysblogg.origo.no/-/…

Se på alle disse i kommentarfeltet som føler seg truffet. Hvis jeg feks sier “verden har det stort sett bra, spesielt vår norske del av den”. Så tror plutselig folk som har blitt kastet i fengsel for et mord de ikke har begått at jeg mener at absolutt alt er perfekt slik det er, og at de burde ha blitt kastet i fengsel. Om jeg sier helse-Norge har det ganske bra, så tror folk som har mistet foreldrene sine til kreft at jeg mener at de drømte det hele. Om jeg sier ting har blitt bedre i Norge gjennomsnittlig, tror de som mistet hus, barn, jobb og kone i denne tiden, at jeg mener at det ikke skjedde.
Går det virkelig an? Dere må da fatte og begripe at det er snakk om helheten her! Det er X antall mennesker som har dårlige erfaringer i Helse-Norge og Y antall som har gode erfaringer, det er IKKE ENTEN ELLER. Og helhetlig så har ting blitt bedre. Folk lever lengre, de overlever kreft lengre, det er flere leger, det er flere spesialister, det er færre korridor-pasienter, det er mindre arbeidsledige til tross for at vi har 200 000 flere i arbeidsstyrken. Slutt å baser ditt verdenssyn fra det du vet at du vet, å glemme at det er ting du ikke vet om. Bare fordi du ikke hører om alle de hundrevis av tusen som har hatt gode behandlinger i helse-Norge betyr det ikke at de ikke eksisterer. Bare fordi du ikke hører om alle de som har fått jobb gjennom NAV betyr det ikke at de ikke eksisterer. Bare fordi du ikke leser om fordoblingen i møtefri vei de siste 8 år betyr det ikke at det ikke har hent.
Det farlige med dårlig media er at folk tror de er opplyste av det, de tror de har et representativt bilde av verden når de har lest noen nyheter om det som er fantastisk og som selger aviser.
Det som skjer i slike kommentarfelt er en skremmende holdning av folk som bruker så mye energi på å bevise at de er rasjonelle og informerte individer med meninger det er verdt å høre på.

PS: Når du leser dette skal du ikke tro jeg forteller deg mitt gudkompleks om hva som er best å stemme, jeg har ingen anelse om hva som er rett å stemme. Jeg mener vi burde lage et dataprogram hvor vi kan prøve og feile fjorten milliarder ganger for å lage det som funker best gjennom evolusjon. Vi lager ti ting, måler de, velger den beste, lager ti varianter av den beste, måler hver av de, velger den beste, lager ti varianter av den beste, så måler vi de, osv. Slik finner man noe som funker skikkelig bra, uten at man forstår hvorfor det funker. Å forstå det er jo ikke poenget, poenget er jo å få det som funker best.

Departementene har bare 24 timer i døgnet de også.

Å bytte ut de 20 som sitter i regjeringen vil gjøre svært lite for å få gjort mer arbeid i departementene. Uten å ansette mer folk i departementene kan man ikke gjøre ting bedre raskere enn det som gjøres nå.
Les mer…

Norge i statistikk.

Det er alt for mange synserier og enkelt-tilfeller som brukes som grunnlag for det folk stemmer. Her er hvordan perioden har gått i helheten gjennom statistikk. Statistikken er hentet fra statistisk sentralbyrå.
Ingen tall er summerte, så to streker på et diagram som viser 900 000, blir 1 800 000 til sammen. Dette gjelder utdannelse-tallene osv og alt det andre.

Poenget med statistikken jeg bruker er å feks vise at ting blir bedre selv om det er kø, selv om det er dårlige veier, selv om det er dårlige skoler osv. Vi utdanner folk i en rasende fart, ansetter helsepersonell som aldri før (sakket aldri farten i finanskrisen), vi forbruker som aldri før (sakket aldri farten), vi bygger som aldri før (sakket aldri farten) og til tross for dårlig inneklima og hva enn det er så utdanner vi fremdeles masse folk (spesielt høyere utdanning). Dårlige veier med huller er ikke tegn på en dårlig økonomi, dårlig inneklima er ikke tegn på dårlig utdannelse-system, helse-køer er ikke et tegn på dårlig helse- og omsorgssituasjon. Vi behandler flere enn noensinne med bedre medisiner enn noensinne, vi frakter mer gods enn noensinne, vi handler og selger mer enn noensinne, vi bygger mer enn noensinne.

Se hvor mange jobber som er blitt laget! Sysselsatte i rødt, arbeidsstyrken i blått (ironi).
Les mer…

Urealistiske Høyre-mål.

Høyre vil videre- og etterutdanne 10 000 lærere på 5 år. Det er 15.3 elever per kontakt-lærer. Så Høyre vil finne tid til å ta 153 000 elevers kontaktlærere bort fra tavlene for å etterutdanne og videreutdanne de, over 5 år. 30 600 elevers kontaktlærere vil hvert år sitte på å se på tavlen, istedenfor å skrive på tavlen.
Det er èn ting å tenke seg til hvordan man forbedrer skolen, “etterutdanning og videreutdanning, såklart!”, men det er en helt annen å forbedre systemet mens det står å går. Det krever planlegging og tilrettelegging og hvis Høyre ikke har brukt de siste 8 årene på dette vil de aldri klare å gjennomføre noe slikt på 4 år uten å forværre ting i den tiden og forbi (elever som får 5 år dårlig skolegang kommer seg ikke helt etter det).

Høyres tre andre hjertesaker er denne gangen “trygge arbeidsplasser”, “kvalitet og valgfrihet i helsevesenet” og “raskere utbygging av vei og kollektivtrafikk”.
Først kan jeg nevne at veiutbygging ikke er svaret, vi har mer enn nok vei, vi har 18.8 meter vei per person, mot United Kingdom sine 3.3 meter per person. Problemet er at vi ikke tillater oss selv å ha grusveier der vi kunnet levd med det (mange blindveier i boligfelt feks), så vi kan ikke ha effektive veikryss og veidekke på flaskehalsene som koster mer.
Flaskehalser defineres i dette tilfellet som de steder hvor trafikkmengden ikke er langt unna kapasiteten. Det er i slike områder det er viktig med effektive veikryss og enveiskjøring-løsninger. Slik at man ikke tilbringer tid med å vente i kryss.
Det er også svært viktig å ha effektivt veidekke. Med det menes tid brukt på vedlikehold som stenger eller begrenser veiene. Man kan ikke ha veidekke som må byttes ofte, feks, så mange flaskehalser kunnet trengt betong-dekke av betydelig tykkelse (da høvler man bare av toppen flere ganger for å jevne den ut med årene). Fordi hver gang man må stenge helt eller delvis èn vei nært- eller på -en flaskehals så blir det som en demning som gjør at overskuddstrafikken går ned andre veier og gjør at en hel rekke veier går over kapasiteten, og man får en stor trafikk-kork.
Hvordan man oppnår det mest effektive veinettet har ingenting med hvordan man betaler, prosjekterer eller hvor stort man tenker, eller hvor mye man betaler, det har med matematisk optimalisering å gjøre. Man lager en kompleks algoritme som man mater inn i en supercomputer, som da modellerer alle mulige veinett basert på vårt nåværende veinett. Så sammenlignes alle de mulige veinettene, og vi får skrevet ut det beste veinettet og hvordan man kan billigst oppnå det på færrest mulig “sjakk-trekk”. Kapasitet begrenses mest av et eneste sted, det er flaskehalsen man effektiviserer, for så å effektivisere den nest største flaskehalsen, så den tredje største flaskehalsen osv. Å utvide store strekninger mellom byer er som å utvide en hel 100 kilometer lang elv for å bli kvitt en 500 meter lang flaskehals hvor isdemninger dannes hver vår. Høyre vil teppebombe med vei-utbygginger for å forhåpentligvis treffe noen flaskehalser, jeg vil foreta billig smart-bombing som kun treffer flaskehalsene.
Matematisk optimalisering er en fremgangsmetode som brukes i design av alt mellom himmel og jord selv om det er svært sannsynlig at ingen som leser dette synes konseptet “matematisk optimalisering” høres kjent ut.
Hvis Høyre mener å ignorere dette og bare peise på med enda mer vei, slik at vi når 19 meter vei per person, med overdrevne utbyggelser for å utvide kapasiteten i veinettet, som Tysklands ekstravagante motorbane, så blir det svindyrt. Derfor er det bra at skattelette ikke er blant Høyres hjertesaker som opptar de mest.

Kvalitet og valgfrihet i helsevesenet? Hva mener de med det? Blir det bedre kreft-medisiner om du kan velge hvor du skal være syk? Blir de billigere om du får medisinene i Oslo istedenfor i Kirkenes? Flaskehalsen i norsk helse er forskning og utvikling av nye medisiner. Sykehus, leger og kostnader er kun så gode som medisinene. Resten er stort sett bestemt av lønnsnivåer og enkle sannheter om hvor lang tid ting tar. Feks, å gå, lese, skrive, blande medisiner og operere osv tar like lang tid og like mange bandasjer og blyanter, så det er svært vanskelig å spare noen betydelige mengder som gjør det verdt det uten å forske mer. Utvikling av flere medisiner øker både kvaliteten og senker prisen samtidig. Når man lager nye medisiner finner man med jevne mellomrom ut hvordan man kan lage medisiner billigere. Bank på forsknings-ambolten helt til Tor med hammeren får ondt i hodet, da blir helse- og omsorg billigere og bedre. Mye billigere og bedre enn om du stokker de andre kortene som en proff.

PS: “Skape trygge arbeidsplasser” – Gikk det ikke an å kopiere “jobb til alle”?

Høyre.

Har gått gjennom syv sider av Høyres Stortingsvalgprogram for å se hva de sier de vil gjøre.
Fra Side 10 til side 17.

Motsigelser:
Mindre byråkrati og rapporteringskrav OG karakterer fra 5. klasse. (s11-12).
Mindre byråkrati OG anonym retting av prøver (prøvene må sendes)(s12-13.
Mindre byråkrati OG Kvalitetsportal hvor informasjon innhentes fra alle barnehagene (s10 og 12).
Mindre byråkrati OG tilsyn av barnehagene (S10 og 12).
Vil ha færre lover og regler OG lovfeste en likebehandling av offentlige og private barnehager (S10).
Vil ha lavere skatt OG mer av masse som koster penger.

koster penger:
Økt lønn til lærere (s13).
Lærerutdanningen blir femårig masterutdannelse (s13).
Gratis pc til elever med lese- og skrivevansker (s12).
Etablere en felles IT-plattform for skolen (s12).
Livslang rett til videregående opplæring (s12).
Nye karriereveiledere (s13).
Økt inntakskrav til lærerutdannelsene (da må lønnen økes betraktelig for å ha samme antall søkere) (s13).
Styrke pedagogtettheten og videreutdanne barnehage-ansatte (s10).
Uavhengig tilsyn av barnehagene (s10).
Kvalitetsportal hvor informasjon innhentes fra alle barnehagene (s10).
Økte krav til norskferdigheter for ansatte i barnehager (s10).
Styrke skolehelsetjenesten (s12).
Rådgivere må ha mer etterutdanning (s12).
Legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene (s12).
Sikre et bredt folkehøgskoletilbud (hvis de bare vil ha det slik det er fra før av, er det ikke en bedre og ny løsning) (s12).
La elevene evaluere undervisningen (mer rapportering)(s12).
Anonym retting (lærere kan ikke rette prøver rett etter at de har samlet de, de må utveksle prøver med en annen lærer, og det involerer mer arbeid uansett hvordan du vender på det, og det er nok til at det merkes på nasjonalt nivå)(s12).
Etablere en teknologisk skolesekk? (s12).
Øke lærlingtilskuddet (s14).
Endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene og Stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjer og offentlige skoler (s14).
Øke grunnfinansieringen til utdanningsintitusjoner (s15).
Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag (s15).
Innføre studiestøtte til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA (s15).
Bygge flere studentboliger (s15).
Styrke tekniske fagskoler og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene (s15).
Styrke NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) (s15).
Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030 (17 år fram i tid? Ingen mål er mer enn 4 år fram i tid om de vil gjennomføres)(s16).
Etablere nytt forskningsfond innenfor statens pensjonsfond utland, der avkastningen skal øremerkes til forskning, ingen andre ting vi kan trenge om 17 år (s16).
Øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning (s16).
Styrke forskningsårdet åpne programmer (styrke betyr “gi mer penger”)(s16).
Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater og sikre økte midler i såkornfondene (s16).
Stimulere til mer forskning i næringslivet (snu og vend alt du vil, det vil koste penger)(s16).
Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen (s17).
Styrke den næringsrettede forskningen (s17).
Øke antallet rekrutteringsstillinger (s17).
Etablere en statlig stipendordning som gir norske forskere mulighet til å forske og undervise ved fremdragende utenlandske institusjooner, og en tilsvarende ordning for å trekke internasjonalt ledende forskere til Norge (s17).
Etablere hurtig-behandling av søknader om oppholds- og arbeidstillatelse for utenlandske forskere (s17).
Sikre statlig finansiering av sentrale kulturinstitusjoner (s17).
Flere gaveforsterkningsordninger, denne gangen for kunst og kultur istedenfor utdanning (s17).
Opprettholde en sterk norsk filmproduksjon og styrke regionale filmfond og sentre (s17).
Innføre insentivordning for utenlandsk filmproduksjon i Norge (s17).
Styrke det frie feltet, korps- og korbevegelsen (s17).
Bedre tilbudet ved kulturskolene (s17).

Sparer penger slik at man kan kutte skatt:
Ingen konkrete tiltak.

Høyres valgprogram er full av ting som koster penger, fulle av tiltak som motsier hverandre, og består av svært få konkrete ord om hvordan de vil senke skatten uten å enten ha underskudd eller kutte velferd. “nye ideer og bedre løsninger” er noe de sier uten å kunne bevise det. Og resultatet? Folk spiser det opp og vi vil nok få Høyre-regjering.
Jeg håper folk bruker hundrevis av timer på å bestemme hvem som er best for folket før de stemmer, fordi Høyre-stemmer jeg møter nekter å bruke mer tid på saken fordi de tror de er med i flertallet, som om flertallet automatisk vet best. Diskusjoner med Høyre-stemmer ender etter tre replikker med “jeg har rett hvis flertallet stemmer Høyre” (det er det de sier, med andre ord).
Jeg vet ikke hvilket parti som er best for folket, jeg har ikke brukt et årsverk på å finne det ut, jeg håper bare at gjennomsnittets stemme har brukt nok tid på saken til å velge det som er den riktige blandingen partier.
Jeg mener det ville vært dumt å endre på ting som vi vet funker og tok oss gjennom finanskrisen. Så jeg blir nok å stemme Arbeiderpartiet, fordi de sier de vil holde skattenivået og velferden slik den er, og ikke gjøre landet konkurs med silkeglatte veier og skattekutt. Så uansett hva har Stortinget godt av å ha Arbeiderpartiet til stede.

Skattekutt er som å kutte i sparingen, ja, du kan kortsiktig kjøpe mer dilldall du ikke trenger for å imponere folk du ikke liker, men når du virkelig trenger penger har du bare masse dilldall som ble ødelagt dagen etter garantien gikk ut, ingen oppsparte midler (å betale inn i skattesystemet er som å spare opp midler til du trenger det, feks når du blir syk, arbeidsledig, gammel).

Det er pussig at Norge, som tilsynelatende har gjort alt rett (vi er på toppen på alle statistikker det er bra å være på toppen av), nå ser utover etter bedre løsninger, istedenfor å utvikle løsninger selv. Det er pussig at vi ser til andre land sine veier og tenker “slike veier vil vi ha”, når de er konkurs på grunn av det de har gjort, som kan inkludere veiene. Det er pussig at vi ser på deres lavere skattenivå og tenker “jeg vil ha det der!” når det har ført til at landenes befolkninger lever i fattigdom nærmest på matrasjonering. Det er pussig at vi ser til USA når vi vil lære hvordan vi kan hjelpe industri, når USA tjener mer på finansielle tjenester enn tradisjonell industri. Det er også pussig at noen ser etter andre lands styreformer, når Konstitusjonelt monarki funker utmerket for oss. Vi ligger på toppen, ikke se nedover for tips om hvordan man klatrer høyere.
Vi er i posisjonen at vi må tenke ut nye ting, fordi vi har ingen over oss å herme etter.

PS: jeg kan være enig i noen av Høyres påståtte tiltak, men da kun om midlene kommer fra å tette hull i skatteloven eller implementering av toppskatt Nivå 3. Ikke hvis det resulterer i underskudd eller kutt i andre utgiftsposter.