Viser arkivet for stikkord transport

100 prosent av budsjettet når perfekt til 100 prosent av trafikken.

Dette er en e-post jeg sendte til vegvesenet etter at de svarte med det de mener var en god metode for å fordele ressursbruken på veinettet (Se kommentar-feltet for e-posten jeg svarer på), denne metoden har i hovedsak feilen at nåværende kvalitet på veien innehar en oppfunnet “verdi” som videre pengebruk må til for å “bevare”.

Jeg viser til nyheten om Dr. Adnan Rahman’s rapport om veinettet i Norge. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8336063

100% av midlene dekker perfekt til 100% av trafikken, men vi bruker X% av budsjettet på Y% av trafikken istedenfor X% av midlene til X% av trafikken. Store deler går med til å som du sier “beholde verdien i veien”, som da ikke går til å forbedre veien der det er masse trafikk.
Det legges verdi i at veien har asfalt, selv om det er en blindvei uten nyttelast, og for at det ikke skal se ut som om verdien på veinettet går ned må man selvfølgelig fikse denne veien med jevne mellomrom. Men det er ikke grunnen til infrastruktur, vi tar ikke vare på ledninger som ikke går noen steder, eller som ikke frakter elektrisitet, å gjøre det ville vært å sløse med skattepenger. Tilstand på veien burde ikke ha noen betydning for pengebruken på veien, kun mengde trafikk i tonn (da blir transportruter litt høyere verdsatt enn skoleruta til mor og far). Verdien på veiene burde måles i verdien de bringer i skatteinntekter, det vil si nyttelast, arbeidere til og fra jobb, shoppere og fra butikken, hytteeiere til og fra hytta, uaktive personer til fysisk aktivitet (treningsstudio, skiløyper osv) som forkorter helsekostnadene med mer. Og den eneste måten å bruke pengene på de veiene som bringer inn skattepenger er å bruke pengene basert på hvor mange tonn som reiser på hvilke veistrekninger. Ingen andre kriterier. Poenget er å tenke langsiktig og med stort perspektiv, og å være redd for å miste verdiene man har lagt i veien er ikke langsiktig, verdier går ikke tapt om en blindvei i et boligfelt blir grusvei, eller om man kutter ned på svært lite brukte vei-mil og heller satser på færre strekninger som da får ordentlig “highway” standard og hastighet (la oss si 110kmt sone).
Man får ikke verdier av veiene, man kan heller ikke late som om veier har en prislapp, de har kun trafikkmengde, eller prosent av landet som avhenger av veien, for å si det på en annen måte. Om veien er god tjener man ikke mer i skatt av de som avhenger av veien (det må være høyere hastighet slik at flere får tid til å jobbe mer, bruke mer, hvis man skal tjene mer på en vei). Men en viss prosent av landet må kjøre omveier eller sitte i kø, dermed arbeide mindre, shoppe mindre, trene mindre osv, hvis veien ikke funker godt nok lengre. Pengebruk bør prioriteres prosentvis (tonn trafikk på veistrekningen delt på tonn trafikk på alle veier til sammen er lik prosent av det totale budsjettet man skal bruke på den veien), det er mye viktigere å holde en vei som 10% av Oslos trafikk-tonn kjører på vær dag i god stand, til og med en bedre stand med høyere hastighet for å gi rom for enda mer arbeid, enda mer shopping, enda mer trening, enn det er å beholde asfalten på en vei 0,001% av Oslos befolkning bruker, eller å beholde veien hundre personer bruker (mange ville sikkert blitt glad for et kommunalt rekke-garasje med lås et lite stykka unna huset, og mer hage foran huset, enn en dårlig vei med skattbetalte fartshumper).
Det eneste som gir grunn for å bruke penger på en vei er trafikkmengden, og det burde være den eneste basisen for fordeling av vei budsjettet (jeg sier det noen ganger, men det er fordi det er viktig).
De totale ca 20 milliardene burde fordeles ut på vær veistrekning til en så høy oppdeling som praktisk (kryss til kryss, er målet etterhvert som digital måling med mikrochip blir kostnadseffektivt).
Trafikkmengde i tonn på veistrekningen, delt på total mengde tonn på veien i landet, er lik prosenten av det totale budsjettet på 20 milliarder som veistrekningen skal kunne bruke i gjennomsnitt vært år de neste ti år (Så noen år er det ingen pengebruk, andre år settes det betong-dekke).
Om dette betyr at nye boligfelt kun får grusvei er det er forsvarlig i media, de vil få nye hovedveier der det gjelder med betong-overflate som varer mye lengre (Ikke vil man måtte bruke av budsjettet for å lage humper i den flate asfaltveien heller). Bruk pengene der folk faktisk kjører, alt annet er uforsvarlig.

Tenk slik, hvis ambulansen må kjøre i 20kmt utenfor huset ditt fordi grusveien får tennene til å klapre gjør det ingenting om de kan kjøre i 150 til sykehuset. Det er forresten mindre humpete med grusvei enn en hullete asfaltvei. Poenget med vei er å kunne transportere folk og fe, produkter og avfall, raskt og effektivt, med minst mulig tid og arbeid investert per mil og tonn, dette stammer i fra romeriket. Og om vi ikke stadig vil bruke mer på alt (feks postmenn og stort sett alle andre tjenester og produkter man tenker på), må vi kunne øke produksjon (dvs gjennomsnittlig hastighet man kjører i gjennom uka, færre stopp, mindre bremsing osv), og eneste måte å gjøre det er å bruke 10% av pengene der man bruker 10% av tiden i trafikken, 5% av pengene der man bruker 5% av tiden i trafikken, og 85% av pengene der man bruker 85% av tiden i trafikken. Transport er en vesentlig del av samfunnet, og for tiden er vi i fasen hvor vi prøver å begrense forbruket (vi har prøvd å bruke mindre feks energi også lenge nå for å slippe å bygge ut nettlinjer og produksjon), men vi må øke produksjonen (gjennomsnittshastigheten gjennomsnitts-tonnet med trafikk reiser i) og effektiviteten (frakte mer med mindre vei, mindre penger, høyere hastighet og færre og/eller bredere kjørefelt kanskje, mindre nedbremsing osv. De som kan hjelpe er de som driver med å forstå feks blodomløpet for å bruke det i design av produkter og systemer (når så du sist en eksos-manifold som er designet som et veikryss?)).

Dette er forresten noe man svært enkelt kan vise i spill som feks sim city 4 og Cities XL (At det er bedre å konsentrere transport på få, men svært raske veistrekninger, og forgrene veinettet fra rask til treg vei på en slik metode som blodårer forgrenes fra tykke blodårer til tynne blodårer. Og at man må bruke tonn trafikk som eneste basis for veiutbygging og vedlikehold (dit folk skal er det viktig at de kommer seg, men dit de ikke drar trenger de ikke å kunne dra raskt, så å si)). Bedrifter bygger forresten der flest kan nå de innen en gitt kjøretid (Derfor bygger de i sentrum av byer og rett ved hovedvei-avkjørsler, men derfor må også veinettet være slik at man kan komme fra langt utenfor sentrum og til sentrum raskt, det blir krise den dagen man tilbringer så mye tid i rushtrafikk at man har mer penger igjen på slutten av måneden enn forrige måned fordi man ikke fikk tid å bruke pengene).

Det er allerede slik at man ikke finner hus innenfor X tid reisedistanse til jobben man har fått. Det er hovedgrunnen til at boligprisene er blitt så store i noen områder.

Giftgass i fly

giftgass i fly?
Ikke nok med at vi skal vente i timesvis fordi vi må møte opp timer før avgang pga sikkerhet, ikke nok med at vi må kjøpe dyr mat og drikke fordi vi ikke kan ha det med oss, ikke nok med at flyene faktisk er trægere enn de var før, ikke nok med at det nesten er raskere å kjøre bil enn å ta fly, ikke nok med at flyplassen er plassert i kuala lumpur pga størrelsen på flyene, ikke nok med at vi blir befølt og nedstrippet på flyplassen, men nå må vi også finne oss i at de har i årevis forgiftet oss mot betaling. Ikke rart vi er kuet.