Viser arkivet for stikkord høyre

Urealistiske Høyre-mål.

Høyre vil videre- og etterutdanne 10 000 lærere på 5 år. Det er 15.3 elever per kontakt-lærer. Så Høyre vil finne tid til å ta 153 000 elevers kontaktlærere bort fra tavlene for å etterutdanne og videreutdanne de, over 5 år. 30 600 elevers kontaktlærere vil hvert år sitte på å se på tavlen, istedenfor å skrive på tavlen.
Det er èn ting å tenke seg til hvordan man forbedrer skolen, “etterutdanning og videreutdanning, såklart!”, men det er en helt annen å forbedre systemet mens det står å går. Det krever planlegging og tilrettelegging og hvis Høyre ikke har brukt de siste 8 årene på dette vil de aldri klare å gjennomføre noe slikt på 4 år uten å forværre ting i den tiden og forbi (elever som får 5 år dårlig skolegang kommer seg ikke helt etter det).

Høyres tre andre hjertesaker er denne gangen “trygge arbeidsplasser”, “kvalitet og valgfrihet i helsevesenet” og “raskere utbygging av vei og kollektivtrafikk”.
Først kan jeg nevne at veiutbygging ikke er svaret, vi har mer enn nok vei, vi har 18.8 meter vei per person, mot United Kingdom sine 3.3 meter per person. Problemet er at vi ikke tillater oss selv å ha grusveier der vi kunnet levd med det (mange blindveier i boligfelt feks), så vi kan ikke ha effektive veikryss og veidekke på flaskehalsene som koster mer.
Flaskehalser defineres i dette tilfellet som de steder hvor trafikkmengden ikke er langt unna kapasiteten. Det er i slike områder det er viktig med effektive veikryss og enveiskjøring-løsninger. Slik at man ikke tilbringer tid med å vente i kryss.
Det er også svært viktig å ha effektivt veidekke. Med det menes tid brukt på vedlikehold som stenger eller begrenser veiene. Man kan ikke ha veidekke som må byttes ofte, feks, så mange flaskehalser kunnet trengt betong-dekke av betydelig tykkelse (da høvler man bare av toppen flere ganger for å jevne den ut med årene). Fordi hver gang man må stenge helt eller delvis èn vei nært- eller på -en flaskehals så blir det som en demning som gjør at overskuddstrafikken går ned andre veier og gjør at en hel rekke veier går over kapasiteten, og man får en stor trafikk-kork.
Hvordan man oppnår det mest effektive veinettet har ingenting med hvordan man betaler, prosjekterer eller hvor stort man tenker, eller hvor mye man betaler, det har med matematisk optimalisering å gjøre. Man lager en kompleks algoritme som man mater inn i en supercomputer, som da modellerer alle mulige veinett basert på vårt nåværende veinett. Så sammenlignes alle de mulige veinettene, og vi får skrevet ut det beste veinettet og hvordan man kan billigst oppnå det på færrest mulig “sjakk-trekk”. Kapasitet begrenses mest av et eneste sted, det er flaskehalsen man effektiviserer, for så å effektivisere den nest største flaskehalsen, så den tredje største flaskehalsen osv. Å utvide store strekninger mellom byer er som å utvide en hel 100 kilometer lang elv for å bli kvitt en 500 meter lang flaskehals hvor isdemninger dannes hver vår. Høyre vil teppebombe med vei-utbygginger for å forhåpentligvis treffe noen flaskehalser, jeg vil foreta billig smart-bombing som kun treffer flaskehalsene.
Matematisk optimalisering er en fremgangsmetode som brukes i design av alt mellom himmel og jord selv om det er svært sannsynlig at ingen som leser dette synes konseptet “matematisk optimalisering” høres kjent ut.
Hvis Høyre mener å ignorere dette og bare peise på med enda mer vei, slik at vi når 19 meter vei per person, med overdrevne utbyggelser for å utvide kapasiteten i veinettet, som Tysklands ekstravagante motorbane, så blir det svindyrt. Derfor er det bra at skattelette ikke er blant Høyres hjertesaker som opptar de mest.

Kvalitet og valgfrihet i helsevesenet? Hva mener de med det? Blir det bedre kreft-medisiner om du kan velge hvor du skal være syk? Blir de billigere om du får medisinene i Oslo istedenfor i Kirkenes? Flaskehalsen i norsk helse er forskning og utvikling av nye medisiner. Sykehus, leger og kostnader er kun så gode som medisinene. Resten er stort sett bestemt av lønnsnivåer og enkle sannheter om hvor lang tid ting tar. Feks, å gå, lese, skrive, blande medisiner og operere osv tar like lang tid og like mange bandasjer og blyanter, så det er svært vanskelig å spare noen betydelige mengder som gjør det verdt det uten å forske mer. Utvikling av flere medisiner øker både kvaliteten og senker prisen samtidig. Når man lager nye medisiner finner man med jevne mellomrom ut hvordan man kan lage medisiner billigere. Bank på forsknings-ambolten helt til Tor med hammeren får ondt i hodet, da blir helse- og omsorg billigere og bedre. Mye billigere og bedre enn om du stokker de andre kortene som en proff.

PS: “Skape trygge arbeidsplasser” – Gikk det ikke an å kopiere “jobb til alle”?

Høyre.

Har gått gjennom syv sider av Høyres Stortingsvalgprogram for å se hva de sier de vil gjøre.
Fra Side 10 til side 17.

Motsigelser:
Mindre byråkrati og rapporteringskrav OG karakterer fra 5. klasse. (s11-12).
Mindre byråkrati OG anonym retting av prøver (prøvene må sendes)(s12-13.
Mindre byråkrati OG Kvalitetsportal hvor informasjon innhentes fra alle barnehagene (s10 og 12).
Mindre byråkrati OG tilsyn av barnehagene (S10 og 12).
Vil ha færre lover og regler OG lovfeste en likebehandling av offentlige og private barnehager (S10).
Vil ha lavere skatt OG mer av masse som koster penger.

koster penger:
Økt lønn til lærere (s13).
Lærerutdanningen blir femårig masterutdannelse (s13).
Gratis pc til elever med lese- og skrivevansker (s12).
Etablere en felles IT-plattform for skolen (s12).
Livslang rett til videregående opplæring (s12).
Nye karriereveiledere (s13).
Økt inntakskrav til lærerutdannelsene (da må lønnen økes betraktelig for å ha samme antall søkere) (s13).
Styrke pedagogtettheten og videreutdanne barnehage-ansatte (s10).
Uavhengig tilsyn av barnehagene (s10).
Kvalitetsportal hvor informasjon innhentes fra alle barnehagene (s10).
Økte krav til norskferdigheter for ansatte i barnehager (s10).
Styrke skolehelsetjenesten (s12).
Rådgivere må ha mer etterutdanning (s12).
Legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene (s12).
Sikre et bredt folkehøgskoletilbud (hvis de bare vil ha det slik det er fra før av, er det ikke en bedre og ny løsning) (s12).
La elevene evaluere undervisningen (mer rapportering)(s12).
Anonym retting (lærere kan ikke rette prøver rett etter at de har samlet de, de må utveksle prøver med en annen lærer, og det involerer mer arbeid uansett hvordan du vender på det, og det er nok til at det merkes på nasjonalt nivå)(s12).
Etablere en teknologisk skolesekk? (s12).
Øke lærlingtilskuddet (s14).
Endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene og Stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjer og offentlige skoler (s14).
Øke grunnfinansieringen til utdanningsintitusjoner (s15).
Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag (s15).
Innføre studiestøtte til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA (s15).
Bygge flere studentboliger (s15).
Styrke tekniske fagskoler og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene (s15).
Styrke NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) (s15).
Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030 (17 år fram i tid? Ingen mål er mer enn 4 år fram i tid om de vil gjennomføres)(s16).
Etablere nytt forskningsfond innenfor statens pensjonsfond utland, der avkastningen skal øremerkes til forskning, ingen andre ting vi kan trenge om 17 år (s16).
Øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning (s16).
Styrke forskningsårdet åpne programmer (styrke betyr “gi mer penger”)(s16).
Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater og sikre økte midler i såkornfondene (s16).
Stimulere til mer forskning i næringslivet (snu og vend alt du vil, det vil koste penger)(s16).
Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen (s17).
Styrke den næringsrettede forskningen (s17).
Øke antallet rekrutteringsstillinger (s17).
Etablere en statlig stipendordning som gir norske forskere mulighet til å forske og undervise ved fremdragende utenlandske institusjooner, og en tilsvarende ordning for å trekke internasjonalt ledende forskere til Norge (s17).
Etablere hurtig-behandling av søknader om oppholds- og arbeidstillatelse for utenlandske forskere (s17).
Sikre statlig finansiering av sentrale kulturinstitusjoner (s17).
Flere gaveforsterkningsordninger, denne gangen for kunst og kultur istedenfor utdanning (s17).
Opprettholde en sterk norsk filmproduksjon og styrke regionale filmfond og sentre (s17).
Innføre insentivordning for utenlandsk filmproduksjon i Norge (s17).
Styrke det frie feltet, korps- og korbevegelsen (s17).
Bedre tilbudet ved kulturskolene (s17).

Sparer penger slik at man kan kutte skatt:
Ingen konkrete tiltak.

Høyres valgprogram er full av ting som koster penger, fulle av tiltak som motsier hverandre, og består av svært få konkrete ord om hvordan de vil senke skatten uten å enten ha underskudd eller kutte velferd. “nye ideer og bedre løsninger” er noe de sier uten å kunne bevise det. Og resultatet? Folk spiser det opp og vi vil nok få Høyre-regjering.
Jeg håper folk bruker hundrevis av timer på å bestemme hvem som er best for folket før de stemmer, fordi Høyre-stemmer jeg møter nekter å bruke mer tid på saken fordi de tror de er med i flertallet, som om flertallet automatisk vet best. Diskusjoner med Høyre-stemmer ender etter tre replikker med “jeg har rett hvis flertallet stemmer Høyre” (det er det de sier, med andre ord).
Jeg vet ikke hvilket parti som er best for folket, jeg har ikke brukt et årsverk på å finne det ut, jeg håper bare at gjennomsnittets stemme har brukt nok tid på saken til å velge det som er den riktige blandingen partier.
Jeg mener det ville vært dumt å endre på ting som vi vet funker og tok oss gjennom finanskrisen. Så jeg blir nok å stemme Arbeiderpartiet, fordi de sier de vil holde skattenivået og velferden slik den er, og ikke gjøre landet konkurs med silkeglatte veier og skattekutt. Så uansett hva har Stortinget godt av å ha Arbeiderpartiet til stede.

Skattekutt er som å kutte i sparingen, ja, du kan kortsiktig kjøpe mer dilldall du ikke trenger for å imponere folk du ikke liker, men når du virkelig trenger penger har du bare masse dilldall som ble ødelagt dagen etter garantien gikk ut, ingen oppsparte midler (å betale inn i skattesystemet er som å spare opp midler til du trenger det, feks når du blir syk, arbeidsledig, gammel).

Det er pussig at Norge, som tilsynelatende har gjort alt rett (vi er på toppen på alle statistikker det er bra å være på toppen av), nå ser utover etter bedre løsninger, istedenfor å utvikle løsninger selv. Det er pussig at vi ser til andre land sine veier og tenker “slike veier vil vi ha”, når de er konkurs på grunn av det de har gjort, som kan inkludere veiene. Det er pussig at vi ser på deres lavere skattenivå og tenker “jeg vil ha det der!” når det har ført til at landenes befolkninger lever i fattigdom nærmest på matrasjonering. Det er pussig at vi ser til USA når vi vil lære hvordan vi kan hjelpe industri, når USA tjener mer på finansielle tjenester enn tradisjonell industri. Det er også pussig at noen ser etter andre lands styreformer, når Konstitusjonelt monarki funker utmerket for oss. Vi ligger på toppen, ikke se nedover for tips om hvordan man klatrer høyere.
Vi er i posisjonen at vi må tenke ut nye ting, fordi vi har ingen over oss å herme etter.

PS: jeg kan være enig i noen av Høyres påståtte tiltak, men da kun om midlene kommer fra å tette hull i skatteloven eller implementering av toppskatt Nivå 3. Ikke hvis det resulterer i underskudd eller kutt i andre utgiftsposter.

Open markets, carrots and sticks, the human cognition catch.

Open markets are considered a good way to improve a service or product, but there are plenty of ways to make it not work as intended. Same with carrots (rewards) and sticks (punishments).
For one, if you add a price or punishment in tasks where some ounce of brainpower is needed, you cut performance instead of increase it. The carrot and stick only works in algorithmic tasks where extremely little cognitive work is needed.
Political parties often argue that “if two hospitals compete, they will produce better quality services”, but its not always true that competition improves performance. Carrots and sticks ONLY improve performance when it involves algorithmic skill. Example; If you tell a runner he gets more money for every tenth of a second he takes away from his time, he will probably increase in performance. But if you tell someone to do something that requires ANY cognitive skill, more reward LOWERS performance. This is hard data in several experiments, its over 4 year old scientific results that can’t be dismissed no matter how counter-intuitive it sounds or how much you think you know better. If you ignore this fact you can not work in economic administration without being at a huge risk of crashing a business or crashing a country.
Prices and competition motivates and improves performance, in certain conditions. If cognitive skill is required you only pay enough to take the subject of money off the table, and you don’t stress them with carrots and sticks. If you add more carrots and/or sticks where cognitive work is needed you lobotomise the worker. If you want to see it in action, watch a couple of minutes from this video .

If you would like to ignore this fact about how human cognitive ability works under stress I would ask you to remove whatever is stressing you and making you lobotomised (I’m laughing out loud as I write this, with a large hint of seriousness).
Under even small stress like the boss mentioning the deadline of work you are in the process of doing can make you lose your concentration and make your frontal lobe suffuciently lobotimised to make your work have substandard quality.

That politicians and others who want to improve economies do NOT know this fact about human cognitive ability means we should avoid introduction of free markets in public services as the plague. Because nothing will prevent them from accidentally making a system which lobotomise thousands of public workers.

Sources: See Dan Pink on motivation vs performance .
(and what he refers to, can’t be bothered to find links to all the sources he talks about, this is not a scientific peer-reviewed article, but an article that points out well-known facts for the layman)