Vil din pensjonist-tilværelse være et paradis eller mareritt?

Den gjennomsnittlige nordmann ser for seg et liv i pensjonisttilværelsen der de kan slappe av og reise verden rundt og generelt bare nyte livet. Men om ikke du tar forholdsregler er dette et uoppnåelig utopisk bilde sammenlignet med det som egentlig vil skje.
Les mer…

People waste a lot of money on the wrong things.

People are willing to spend huge amounts of money on:
Facial creams and other cosmetics that don’t work.
Nutritional-supplements that don’t work.
Exercise regimens that don’t work.
Diets that don’t work.

Yet when someone actually needs funding for doing research which will cure aging-related diseases, all of a sudden people are so strict with their money that they don’t want to let go of a single dollar.
Les mer…

The Eternal Confrontation with Tedium

If we cure the aging-related diseases, “What would we do with all that time?”. So here are some suggestions as to what you might do to entertain yourself.

Les mer…

Alle verdens problemer har et felles problem.

(Nesten) Alle løsninger har i dag et felles problem. Fordi løsninger i dag involverer ofte mange fagfelt. Ofte også svært spesialiserte felt innen fagfelt.
Les mer…

Bit av en bok jeg jobber med.

Tenkte jeg skulle gi ut første kappitel av en bok jeg har lyst å skrive. Få noen innspill og se om folk synes det er interessant.

I am giving out the first chapter of a book I want to write. To get some comments and see if people think it is interesting. Les mer…

How to get 50 years of peace between the superpowers.

The way to peace is economic dependence. To quote Penn and Teller, the reason they don’t kill each other no matter how angry they get at each other, is because then there would not be a Penn and Teller show anymore and that’s their income. Therefore, if the superpowers are financially intertwined in trade of products and services, then there will be peace.
One major new industry that is being built as we speak, is rejuvenation biotechnology. This industry is going to rejuvenate people on a molecular level so that they can remain young and healthy and importantly able and willing to work instead of retiring. This cuts the pension costs for all governments, if implemented on a national scale, and also brings in more taxable income because people stay in their jobs. People also don’t need medical treatment for the diseases of aging if they’re biologically young, and 90% of the (industrialized) healthcare costs are due to the diseases of aging. Another cost that is reduced to the nations who implement rejuvenation biotechnology on a grand scale. How this is done, is all up to the scientists to decide and figure out. But it will happen. It is happening.
What the nations of the world have to think about, is which one of them will be the major manufacturer of rejuvenation biotechnology for the next five decades. That nation will be able to sell this at a massive profit and turnover, on the scale of todays nations’ healthcare budgets. The other nations will save equally as much in healthcare and pension costs by buying rejuvenation biotechnology and giving it to their citizens for free in return for paying normal taxes, and therefore they will be economically inclined to remain at peace with the manufacturer of the rejuvenation biotechnology, and the manufacturer of rejuvenation biotechnology will be inclined to remain at peace with their customer nations.
Other emerging industries are of course also important, but nothing is quite as valuable as remaining young and healthy. After all, if you have time, any disagreement can be solved eventually, if only you have enough time.
If you feel like you want to delve into this industry with scientific citations and everything else you need to be informed, read the book ISBN 9780312367077. Even none-biologists should be able to understand it, and there’s lots of citations for future fact-checking. There’s essentially seven aspects to the aging process, some of which are already heavily funded by industries, for example stemcell therapy to replace lost cells (losing cells over time without replacement is one aspect of aging). But not all aspects of aging are equally far ahead in the industrialization process. I would therefore support Sens Research Foundation, they are tasked with supporting the least supported aspects of the aging process. To produce results that encourage capital investment in developing the first treatments that rejuvenate those aspects of the aging process that aren’t already being done.
For your information, the diseases of aging include but are not limited to; Cancer, cardiovascular disease, diabetes 2, Parkinsons disease, Alzheimers disease. In fact, we’re already spending billions on stopping these things, but they are tasked for things which don’t specifically do rejuvenation. As far as I know only Parkinsons disease is currently being given huge sums of money in order to be rejuvenated by the use of stemcells (Parkinsons disease is caused by loss of cells in the brain, replacing the lost cells cures Parkinsons). Whereas the rejuvenation version of cancer treatment is virtually unfunded, even though cancer drugs are a huge development area with lots of funding.
If you happen to be part of a government body then these things needs doing; Your nation needs the laws and regulations to be able to use rejuvenation biotechnology treatments once they arrive on the market, to encourage capital investment. You also need to encourage capital investment, especially in the aspects of the aging process that don’t get lots of funding to begin with. You also need education which produces capable workers for this industry. Some funding (or at least cheap loans) for students choosing this particular education would also be good, or the best minds might choose education that has far greater paychecks in order to repay student loans. You also need to do estimates on your future healthcare and pension costs due to the diseases caused by aging (which diseases are explained in the book), you will like most other nations realize that you will go bankrupt if those estimates are left to run their course. That is where rejuvenation biotechnology comes in. Currently a patient with parkinsons disease costs a lot of money, and whatever we do its not going to improve his/her condition much. Rejuvenation however, would completely cure the disease, at which point it will take decades more before the person again has lost enough cells to get the symptoms for parkinsons again. At which point more effective treatments are available for less money.

Regards,
Ronny Hugo Hansen Warelius.

Et kort dykk i barnevernssaker siden det er om barnevernsbarn som ikke får hjelp på nrk.

Viser til denne saken.
Der står det som det står i alle saker om barnevernet at “vi må gjøre noe mer for de som ikke får den hjelpen de trenger”. Hva med de sakene hvor barna har blitt hentet ut av gode hjem fordi noen som tror på planet X og illuminati har sendt bekymringsmeldinger om din foreldreevne?
Rettssystemet er ikke lagt opp til å kunne skille mellom en sak som er basert på feilmeldinger med bevisst eller ubevisst løgn og en sak hvor feilmeldinger har grunnlag i virkeligheten. Rettssystemet er heller ikke i stand til å skille mellom saker hvor barnevernet har bevisst eller ubevisst fabrikert løgn om en familie for å bruke det som årsak til å hente barna og plassere de i fosterhjem og institusjoner. Rettssystemet er ikke i stand til å skille mellom saker hvor barnet burde hentes fra foreldrene og hvor barnet burde tilbakeføres. Rettssystemets formål er slik: Basert på det som blir lagt fram, hva er riktig dom? Det som brukes som basis for å finne ut hva som er rett dom, er for eksempel lovtekstene i seg selv, tidligere dom i samme situasjon, notater som ble laget når lovene ble skrevet, sakkyndiges uttalelser, barnevernets dokumenter og uttalelser. Men problemet er at retten bruker ingen tid på å sjekke om det er sant det som brukes som basis for dommen. Hvis du legger fram èn blodprøve, antar retten at den er 100.0000000000% sannsynlig til å være rett.

Her er noen ting som er fellestrekk for flertallet av alle barnevernssaker:
1. Bekymringsmeldinger er skrevet av folk uten dokumentasjon på at de er i stand til å skille mellom gode og dårlige foreldre. Uten å sjekke om de har agendaer med å sende inn bekymringsmelding. Uten å sjekke deres virkelighetsoppfatning. Disse bekymringsmeldingene vil påvirke alt hva barnevernet gjør og synes fordi tanker en gjør seg når en leser bekymringsmeldinger kan ikke skilles nevrologisk sett fra saken, så om du som barnevernssansatt leser en bekymringsmelding og får et bilde i tankene om at barna i sak A har det dårlig, så vil du være i stand til å aktivere disse nevrologiske mønstrene når du analyserer informasjon dere har samlet inn. Uten at informasjonen du har samlet inn er god nok årsak for at du synes barna har det dårlig. Dermed kan du konkludere at barna har det dårlig selv gitt innformasjon som ellers ville blitt oppfattet slik at barna har det bra.

2. Data er ikke samlet inn i flere omganger over tid, og det finnes ingen måter å ettersjekke noe. Hvis for eksempel blodprøver tas for å påvise vitaminmangel, er det oftest kun en prøve eller noen få prøver. Det analyseres også kun på et laboratorie, ikke flere, så en vet ikke om det laboratoriet gjorde det riktig eller om de bare finner opp resultatene for å spare penger. Siden det ikke er mange blodprøver, men noe som en eller to, og det er gjort av kun ett laboratorie, så er det svært vanskelig å stole på denne informasjonen. Fordi denne informasjonen er svært upålitelig i en vitenskapelig sammenheng. Vi har for eksmpel ikke blodprøver fra lengre tid, feks en prøve hver uke i noen måneder. Det går an å få lave resultater på alle prøvene tatt på èn dag om prøven ble analysert akkurat feil nok eller om apparatet som analyserer blodet ikke er kalibrert riktig, eller at personen som gjorde arbeidet var trøtt og skreiv 9 istedenfor 8 på tastaturet. Vi har også ingen prøver før og etter barnet ble hentet av barnevernet i slike saker der det gjelder, for å se om barnet har en annen grunn for lave resultater enn mislighold. Vi har også ingen blod som vi kan ta å sende til andre laboratorier. Sender vi samme blod tatt på hver dag til flere laboratorier vil vi få forskjellige resultater med noen få desimaler, men det kan også være feil kalibrering på en eller to eller flere laboratorier. Så resultatene kan sprike med en del. Hvis man har to resultater som spriker masse er det ikke nok, da må man sende det til et tredje laboratorie, og evt ta enda en prøve neste uke. Uten at man har blod igjen til å sende det til flere laboratorier så kan vi ikke sjekke hva som er riktig om tre laboratorier gir tre forskjellige resultater på første prøve. Og siden det ikke er tatt prøver flere ganger over tid, så har det ikke vært mulig for laboratoriene å dobbelsjekke sine kalibreringer for evt rette opp feil. Og hvis to av tre laboratorier viser et resultat over tid og en tredje viser noe annet, så kan en med enda flere prøver informere det tredje laboratoriet om resultatene og få de til å finne årsaken til at de får så forskjellige resultater. Og når alle får samme resultater over mange prøver tatt over lang tid, da kan vi være svært sikre på at informasjonen er gyldig, altså “sannsynligvis sant”. Når prøvene skiller seg fra det nasjonale normale så er det ikke sikkert at årsaken er den vi tror. Uten at vi tar slike steg som å ha mange prøver over tid så kan vi ikke vite om årsaken til resultatene er feil under analysen eller om det er de faktiske verdiene i blodet på barnet. Det er ofte like sannsynlig at det er feil i analysen som at prøveresultatene er lave, avhengig av rutiner og metoder som brukes for å finne mengden av forskjellige stoffer i blodet. Rettssystemet driter i dette prinsippet om vitenskapelig gyldighet, så hvis du viser et blodprøve-resultat i retten godtas det blindt som fakta. Det er heller ingen blodprøver som lagres, slik at vi kan ta nye analyser av blodet i senere rettssaker, når det kanskje er bedre maskiner og metoder for å analysere blodet. Dette samme gjelder alle andre kilder til informasjon som brukes i retten. Barn filmes over tid ikke slik at det kan analyseres senere om barnevernet tok riktig beslutning, foreldrene filmes ikke, foreldrene filmes ikke på intervju, det blir ikke tatt bilder hjemme hos barna, det blir ikke tatt intervjuer av barna, det tas ikke prøver fra hjemmet, det tas ikke i bruk noe som helst av de tusenvis av metodene vi kan samle vitenskapelig informasjon for å finne ut om barn har det bra eller dårlig hos sine foreldre.

3. Av informasjon så legges det ikke størst vekt på vitenskapelig informasjon av de tusener av typer som faktisk følger den vitenskapelige metode. Det legges heller størst vekt på hva barnevernets ansatte synes og mener, og hva sakkyndige synes og mener om saken, osv. Dette er problematisk på mange måter. Vi er nevrologisk ikke adskilt mellom sak A og B, så hvis du konkluderer at barnet i sak A trenger å bli hentet fra sitt hjem og omplassert, så kan du like enkelt konkludere det samme i sak B. Årsaken er at informasjon du har samlet i sak A er lagret som nevrologiske mønster, og disse mønstrene er fullt i stand til å aktiveres når du holder på med sak B, slik at du for det for deg at barna i sak B har det slik som barna i sak A. Dette er nettopp hvorfor hjernen holdes langt unna den vitenskapelige metode i alle andre aspekter av samfunnet hvor en trenger å finne sannheten. Når man lager en demning så er det ikke slik at ingeniøren mener at det er designet sterkt nok slik en barnevernssansatt mener at barnet burde hentes. I ingeniørsammenhenger er det garantert innen feilmarginen på måleutstyret hvor sterkt noe vil være, og en vil også vite feilmarginen og lage ting enda sterkere enn de egentlig trenger å være slik at man er bombesikker på at man ikke vil ha en bygning som kollapser. Men i en rettssak, og i barnevernssaker, så er hjernen det eneste som brukes i praksis. Det er noen retningslinjer om hvordan man kan samle inn informasjon, men vitenskapelig gyldighet finnes ikke i barnevernspensum. Barnevernsansatte lærer ikke å lage eksperimenter som gir vitenskapelig gyldig informasjon, derfor har de ikke kunnskapen som kreves for å samle inn vitenskapelig gyldig informasjon i barnevernssaker. Jeg gjentar at “vitenskapelig gyldig” betyr “sannsynligvis sant”. At det fremdeles er snø ute fordi det var snø i går er ikke noe som kvaliferer som “sannsynligvis sant”, men om du og tre andre finansielt uavhengige personer målte snøen i går og fant ut at det var 90cm, og 91cm dagen før, og 92cm dagen før det igjen, og tok ti forskjellige prøver på ti forskjellige steder med tre målestokker på hvert sted, og stakk PVC rør i snøen på disse stedene for å ta inn høyden snø i røret slik at du kan måle igjen, DA er det “sannsynligvis sant” at det er snø i dag fordi det var snø i går. Du kan nemlig da vise til målestokkene dere brukte, og deres feilmargin, og du kan vise stedene dere målte, du kan vise bilder av målestokkene når du målte, og fire personer kan til og med vise til rør med snø de har i fryseren til andre som mener de har mer nøyaktige målestokker. Mer vitenskapelig gyldig enn dette er det vanskelig å få snødybdemålinger, men dette er langt unna hva som blir brukt i retten. Selv i drapssaker så er det kun en person (eller en gruppe personer fra samme sted) som har foretatt obduksjon av offeret, og det er ikke alltid tatt vare på blod eller vevsprøver til senere analyse. Kroppen kan til og med bli kremert eller begravd istedenfor å tas vare på i fryser til saken ikke kan ankes lengre. Tenk om du hadde blitt pågrepet for drap basert på at de tok 1 prøve de sendte til 1 laboratorie og har funnet det de sier er ditt DNA på skjorta til personen, og så har de ikke evnen til å ta nye DNA-analyser av skjorta fordi de brente den for lenge siden, de kan ikke vise til hvilken maskin som analyserte DNA-et, de kan ikke vise til metoden som ble brukt for å skille mellom DNA-et og andre DNA-er, de kan ikke vise til feilmarginen på maskinen som analyserte DNAet. Plutselig får vitenskapelig gyldighet en svært viktig tone. Tonen er like viktig når det er familier man splitter om man har feil i barnevernssaker og går etter familier som er gode forsørgere basert på manglende vitenskapelige metoder og subjektive nevrologiske ting vi ikke har absolutt kontroll over. Du kan tro alt du vil at “nei jeg kan være absolutt rasjonell og ikke la gamle skrekk-saker påvirke min behandling av nye saker”, men det betyr ikke at det er sannsynligvis sant at du er i stand til dette. Det er en rekke kjente nevrologiske biaser, og den biasen man møter oftest er biasen at man har mindre bias enn andre. Vitenskapen har visst hvor upålitelig menneskehjernen er i lang tid, hvorfor er rettssystemet ikke klar over dette?

Gitt alle disse problemene, så er det nesten umulig for gode foreldre å få tilbakeført barna sine. Når barnevernet ikke samler inn vitenskapelig informasjon i slik grad at det gir vitenskapelig gyldig informasjon så er ikke foreldrene i stand til å motbevise barnevernets påstander heller, fordi de kan ikke sende blodprøvene til andre laboratorier, de kan ikke få andre til å se på videoene av barna på fotballkamp, de kan ikke få andre til å se på situasjonen i hjemmet før barna ble hentet, foreldrene kan ikke gjøre noe annet enn å argumentere at rettsdommen er feil gitt det som barnevernet påstår. La meg gjenta, det eneste en kan forvente å klare å gjennomføre i en rettssak, er å argumentere at dommen burde være ditt eller datt istedenfor datt eller ditt, det er ikke mulig å argumentere at informasjonen som er blitt lagt fram ikke er sant, fordi du kan ikke bevise at det ikke er sant når barnevernet driter i vitenskapelig gyldighet. Ihvertfall så er det oftest slik at barnevernet har tre ark som sier det stikk motsatte av det du legger fram som informasjon, selv om ditt ark har vitenskapelig gyldig informasjon, så begge sider legger fram dokumenter og barnevernet legger fram mest, og derfor vinner mest. Retten tar nemlig ikke å bruker noe vitenskapelig gyldig tid på å faktasjekke det som blir lagt fram, det er ingen med forskningsbakgrunn i en normal rettssak, i så fall det er noen med forskningsbakgrunn så er de der på vegne av en av partene og er derfor vitenskapelig sett ubrukelig. Det ville vært som at en drapstiltalt legger fram DNA-prøver analysert av drapstiltaltes egne laboratorier. I saker hvor foreldrene vinner mot barnevernet er det normalt fordi de har råd til å leie inn dobbelt så mange advokater og sakkyndige enn barnevernet. Da kan de nemlig vise til dobbelt så mange tidligere saker enn barnevernet, og alle sakene foreldrene legger fram er saker hvor barnet ble tilbakeført under slike omstendigheter som barnevernets vitenskapelig ugyldige dokumenter påstår omstendighetene er.

Replikk om vei.

(har jo ikke en vei-sone å sette det i, letet ikke)
Replikk rettet til meningene bak “nei til urettferdig bompengestruktur”-gruppen på facebook.

Det var en politisk beslutning som var ansett som å være på høyresiden som førte til bompenger i første omgang, fordi da slipper de som ikke bruker en vei å betale for den, og de som bruker èn vei betaler ikke for andre veier. Betal for det du bruker, ikke mer, ikke mindre.
Pengestrukturen i bompenge-organiseringen er også høyrestilt politisk, den funker slik at ikke èn krone offentlige midler brukes for å lage en stor vei, så hverken jeg eller du må betale en ekstra krone for alle de store vei-prosjektene i landet. Istedenfor tar private midler å bygger veien, så får de private som bygger veien tjene en viss mengde på toppen av hva veien kostet, med bompenger, slik at de får en profittmargin for å ha risikert sine penger. Dette øker ikke inflasjon fordi oljepengene kan investeres i andre valutaer (utenlandske bedrifter, som gir avkastning) istedenfor å brukes innenlands. Dette betyr jo at de private til noen grad driter i hvor dyrt det er, de er sikret sin prosentandel profitt på hva enn beløpet blir, så det blir en slags naturlig prissamarbeid en ikke kan unngå. Det er noen metoder i måten vi strukturerer dette som gjør at vi begrenser prissamarbeid til noen grad, men det fjerner ikke hele effekten.

Så der står bilistene som lagde underskriftskampanjer om ny vei stående med en gigantstor regning å klager til feil sted, staten. Men vi vet jo at regjeringen, hvilken som helst regjering, blir buet ut av regjeringskvartalet om de tar over store veiprosjekter selv å bygger det med offentlige midler, fordi da må jeg og du betale høyere skatt på likningen, eller så må vi bare pøse ut med mer oljepenger og øke inflasjon, slik at alle tjener mindre penger. Om vi bruker masse oljepenger går din lønn ikke opp like fort som prisene, så du betaler på en måte ekstra skatt selv om vi bare bruker oljepenger istedenfor å ta høyere skattesatser.

De gikk gjennom en lang prosess når de besluttet å gjøre det slik som det gjøres i dag. Det ble gjort ganske grundig, svært mye ble vurdert og diskutert i tusener av timer av masse folk. Skal vi gjøre det på nytt? Hva har endret seg til at vi vil komme fram til noe annet denne gangen? Denne måten gjør at vi finansierer vedlikehold og noe nybygging via likningen og store prosjekter gjennom private midler (som hverken koster skatt eller inflasjonsskapende oljepenger). Nå bygger vi store veiprosjekter med andres private penger, og gir de en liten avkastning i retur gjennom bompenger, deretter tar vi 100% av oljepengene som ikke ble rørt av veiprosjekter, og investerer de utenlands og får avkastning på det. Hvis vi tar noe av oljepengene og bruker det på vei, enten gjennom et vei-fond eller direkte, så vil vi kun gi samme effekt som å bruke oljepenger, og vil få inflasjon. Vi vil også få svakere fremtidig vekst i oljefondet hvis vi tar ut en liten andel penger til vei via et vei-fond. Fordi pengene i veifondet ville kunnet rente seg og rente seg, istedenfor at man tar ut avkastningen og bruker det på vei.

Vær så snill å tilby noe alternativ til måten vi gjør det nå, som er mer finansielt vettugt enn det vi gjør. Det er en nobels pris i økonomi som venter på den som finner opp en bedre fremgangsmåte. Men også, vær så snill å tenk gjennom det godt, før du poster det her i all offentlighet og bruker masse energi og ansikt på forsvare det som mest sannsynlig ikke er en god idè (det er 999 dårlige idèer mellom hver nogenlunde gode idè, og det er 999 nogenlunde gode idèer for hver skikkelig gode idè, så forvent å måtte gå gjennom noen idèer før du kommer fram til en god idè).

Foryngelse i fiksjon.

Presentasjonen i denne videoen tar for seg hvordan foryngelse (forlengelse av liv) representeres i filmer.

Kjedelig å leve lenge?

Det første svaret jeg får når jeg sier foryngelse bioteknologi kan gjøre oss ung igjen, er “Ville det ikke vært kjedelig å leve lengre?”. Så jeg skal ta for meg denne hypotesen kort.
Les mer…