Alle verdens problemer har et felles problem.

(Nesten) Alle løsninger har i dag et felles problem. Fordi løsninger i dag involverer ofte mange fagfelt. Ofte også svært spesialiserte felt innen fagfelt.

Og de som bestemmer om løsninger skal implementeres vet alt for ofte ikke nok om disse små fagfeltene som løsningene bruker. Og når det er tilfellet er det utrulig vanskelig for de som bestemmer, å se logikken i løsningene. De som sitter med hånden på knappen som implementerer løsninger, vet rett og slett ikke nok om delene i løsningene til at de kan se sammenhengen og dermed føle at de kan trykke på knappen. De ender så alt for ofte med å måtte gi et nei, fordi de ikke klarer å gi en informert mening om løsningen er teoretisk vanntett eller lekk. Og å bevise en løsning i praksis, er i dag ofte en svært dyr affære. Kompliserte løsninger med kompliserte fag kan ofte ha utrulig store gevinster, men de krever ofte en viss investering.

Som et eksempel, over 100 milliarder kroner i året går med på helse- og omsorg til eldre. Løsningen på eldrebølgen er en rekke medisiner som griper inn i de biologiske prosessene som fører til slike kostbare sykdommer som eldre har (det finnes ingen friske eldre om du sammenligner de med unge voksne). Men biologi-forskning for noe så avansert krever noen milliarder i investering om vi vil ha det før halvparten av oss allerede har måtte lide gjennom alderssykdommer og dødd av de. Men allikevel er det lett en god investering. La oss si det koster 1mrd i året i femten år (noe slikt menneske-genom prosjektet kostet), og så sparer det oss en stor porsjon av vårt helse-budsjett fra da av. Hvis det sparer oss 5% av vårt helse- og omsorgsbudsjett tjener vi det inn på under 3 år, hvis vi sparer det det egentlig vil spare, vil vi gå i pluss den første måneden etter at forskningen er ferdig.
Men hvor mye vi vil tjene på denne investeringen spiller liten rolle, fordi det går ikke an å forklare denne løsningen i god nok detalj til de som bestemmer. Selv de som driver med forskning svært nært dette, er såppas langt utenfor fagfeltet at de ikke vet fundamentale konsepter som løser så svært mange av de tingene de vil synes er problemer med løsningen.

Å løse problemer er lett, du trenger bare ta to eller flere ting fra to forskjellige felt og se hvilke problemer i et tredje felt som trenger den løsningen.
Det er masse lette løsninger å finne fordi få mennesker gjør disse tverrfaglige greiene jevnt og trutt.
Om du sitter på wikipedia og finner peer-review artikler en time hver dag, utenfor ditt normale fagfelt, finner du minst en løsning på et problem verdt minst en milliard kroner hvert eneste år. Men lykke til med å overbevise noen som helst om at de burde implementere denne løsningen, de er ikke en gang i stand til å forstå noen av tingene du har satt sammen.
De er i fagfelt F og du har satt sammen ting fra fagfelt A til E med utstyr fra fagfelt K til Å, og alt dette er utenfor fagfeltet F som den du prater med har kjennskap til. Den personen du prater med fra fagfelt F er den som bestemmer om din løsning skal implementeres i deres bedrift eller deres nasjon.
Du må derfor lære deg fagfelt F for å sette deg inn i hva du må lære de i fagfelt F fra de andre fagfeltene A til E for at de skal kunne forstå argumentene du lager. Og du må finne opp nye argumenter med kunnskap du tilegner deg fra psykologi og argumentasjonsteori. Kanskje du til og med må lære de hvordan de kan oppdage et valid vitenskapelig argument når de ser det også. Du må mest sannsynlig også lære de hvordan de kan jobbe rundt svært sterke kognitive biaser. Som feks at de synes løsningen din er forskjellig fra alt de har hørt før og derfor at de forkaster løsningen kun fordi den virker for fremmed, som er svært vanlig for løsninger fra andre fagfelt. Det er også svært enkelt for evolusjons-hjernen vår å ta den kalori-lette ruten og bare nekte å tenke på saken mer enn noen sekunder/minutter/timer og så beslutte at den beste løsningen er den som involverer at de bruker null kalorier (at ting blir som de er).

De eneste løsningene man kan ganske lett få gjennom godkjennelses-prosessen er ting som kun har med ett fagfelt å gjøre, fordi ekspertene i det fagfeltet vil være enig med èn gang du setter sammen et ordentlig argument som beviser din sak (hvis en antar at de også vet hvordan de går rundt biaser og slikt).
Men de aller fleste store løsninger, er ikke slike små inkrementelle løsninger fra ett enkelt fagfelt. Selv deler av samme fagfelt, la oss si biologi eller kjemi, er blitt så store fag at det finnes spesialist-felt innenfor disse som er så forskjellige fra de andre spesialist-feltene at de ikke lengre prater det samme språket. Person fra spesialist-felt A kan ikke forklare en løsning fra spesialist-felt A til noen fra felt B, fordi det kan være femten år med vitenskap i felt A som person A vet, som person B ikke vet, som er nødvendig for å dra den samme konklusjonen som A.

En gang tok en person et sprayhode fra parfyme-industrien, og parafin fra lys-industrien, og satte det sammen til en forgasser, til forbrennings-motor industrien. Da måtte han, etter å ha løst hvordan man får effektiv forbrenning av drivstoff, forklare til bil-produsenter, hvorfor de burde kjøpe noe de ikke vet noe som helst om. Det gikk ganske fint, han trengte kun penger til å lage en forgasser og sette den i en motor og se den knuse den samme motoren uten forgasser.
To ting, fra helt forskjellige felt, helt utenfor alt som har med forbrenningsmotorer å gjøre, løste et stort problem i forbrenningsmotor-industrien. Opp til da var hestekrefter i stempel-forbrenningsmotorer (biler, fly, osv) patetisk.

Men mer komplekse ting er nærmest umulig å forklare på samme måte. Det finnes ingen like lette billige ting en kan gjøre for å vise hvorfor løsningen er en løsning om ikke de du prater med vet alt det du vet. Å bevise løsningen funker teoretisk krever bunker med papirer for å forklare til noen fra et nabo spesialist-felt, og trillebårer med papirer for å forklare det for andre som er utenfor faget fullstendig.
Å bevise det praktisk funker svært godt uansett hvilket felt du forsøker å vise løsningen til, men det krever penger, ofte mer penger enn du klarer å finne. Fordi som sagt vet ingen mennesker tingene du har satt sammen, så du må liksom finne folk som kun tar ditt ord som god fisk på basis av de stoler på deg. Og det er et forferdelig forslag. Fordi en vil jo helst at folk forstår hvordan løsninger henger sammen slik at de kan være enige i at løsningen holder vann, før du bruker deres penger på det.

Politikerne prater om å løse eldrebølgen. Men det finnes folk som har satt sammen vitenskap fra masse fagfelt innen biologi for å løse nettopp dette, men de får ingen penger fra offentlige steder fordi den eneste lette måten å bevise at det faktisk løser problemet er å lage en medisin som løser problemet. Men da er jo løsningen ferdig utviklet og de trenger ikke penger lengre. Når de forsøker å forklare med vitenskapelige publikasjoner og eksperimenter som er gyldige fra topp til tå, så glaseres øynene til politikerne og de forstår ingenting. Og når en prøver mer summerte korte metoder så forstår fremdeles ikke politikerne hvordan løsningen holder vann.

Det er samme sak med innvandring, som kan sette fart i vår økonomi slik ikke sett siden olje-funnet i nordsjøen, om man kun vet hvilke fag man skal hente løsningene fra og hvordan man skal kombinere de.

Det er også løsninger på hvordan man kan omforme verden til en bærekraftig økonomi uten at det koster skjorta, og uten at alle land må samarbeide, og uten at vi må gi slipp på levestandard eller konsum, om man kun vet hvilke fag man skal hente løsninger fra og hvordan det skal settes sammen.

Det er løsninger på krig, sult, fattigdom, sykdom, fedme, depresjon, trafikk-problemer, arbeidsledighet, forsøpling, ørkendannelse og mer, som ligger der i eteren, hos en eller annen mann eller dame, som har gitt opp med å implementere det. Fordi det er enda ikke et fag som tar for seg hvordan man håndterer dette problemet med at ingen i ansvarsstillinger vet alt fra tusen forskjellige fagfelt.

Ingen mennesker i ansvarsstillinger med fagfelt X, Y eller Z under beltet vet hvordan de skal håndtere når noen kommer med løsninger som er tatt fra konsepter i fra ti andre fagfelt. Dette virker derfor å være et større problem enn alle verdens problemer. Hva i hute heiteste skal vi kalle dette problemet? Og hva skal vi gjøre med det? Selv hvis jeg fant løsningen ville jeg fremdeles hadd problemet med å få løsningen implementert fordi problemet er der fremdeles så lenge løsningen ikke er implementert.

Jeg kunnet kommet til for eksempel statsministeren selv med en samtale som går noe som dette:
“Det er et problem at folk i lederstillinger i politikken ikke vet hvordan de skal håndtere problemer som går på tvers av fagfelt. Men basert på disse nevrologiske vitenskapelige publikasjonene, disse oppførsels-psykologi vitenskapelige publikasjonene, og disse matematiske logikk-prinsippene, så mener jeg at den naturlige løsningen til dette er dette som jeg har lagt fram i en hundre sider lang tekst. Men vi trenger et kurs til lederne i politikken for at vi nasjonalt skal kunne tjene på dette. Her er ti tusen sider med vitenskapelige publikasjoner som støtter påstandene jeg har gjort og som støtter opp om konklusjonene som jeg har tatt. Følg godt med på metodikken i eksperimentene som er gjort i hver publikasjon fordi metodikken viser at det er gyldige data de har fått. Du er den som valgte å være i posisjonen at du skal bestemme om slike ting skal implementeres. Så jeg kommer til deg med alt du trenger for å finne ut hvordan du skal implementere det. Jeg fant bare løsningen ved en tilfeldighet mens jeg leste tilfeldige publikasjoner og jeg får ikke penger for noe av dette.”
Svaret ville nok vært “Ti tusen sider? Du kunne vel ikke gitt meg oppsummeringen? Og forresten, kaller du meg dum?”
Og så vil statsministeren naturligvis tenke hvor dette faller i forhold til partiets politiske pensum, og kun det problemet vil gjøre det så vanskelig for de å vite om de burde gjennomføre det eller ei at de stopper lenge før de har giddet å lære om løsningen faktisk holder teoretisk vann.

Et avsluttende problem, som et slags ekstra problem. Hvis politikere ikke kan lære seg løsninger når de blir gitt alt de trenger for å lære løsningene (feks gitt bøker hvor alle påstander og konklusjoner er støttet av oppgitte vitenskapelige publikasjoner), hvordan kan politikerne tro at de vet hva de burde gjøre for å løse problemene i samfunnet? Hvordan kan en politiker tro at han/hun vet hvordan man løser trafikk-problemer om personen som vet den definitive løsningen ikke har klart å lære en eneste politiker hvordan man løser trafikk-kapasitet problemet matematisk mest mulig kostnadseffektivt? Hvordan kan politikere ta i eldrebølgen om de ikke forstår det som står i bøkerne når de blir sendt åtte eksemplarer av den ene boken som forklarer fullstendig hva aldringsprosessen består av og hva man kan teoretisk sett gjøre med saken for å ha mer aktive sunnere friskere eldre?
Hvordan kan politikere ta i innvandringsproblemer, når de ikke vet de sinnsykt store mulige gevinstene med å gjennomføre innvandring på riktig måte? Selv om folket forlanger sinnsykt lavt innvandring til tross for at det gir stor gevinst med innvandring, burde fremdeles den innvandring som er akseptert følge de retningslinjene som gir mest gevinst.
Hvordan kan politikere drive diplomati når de ikke vet alle de diplomatiske løsningene som hadde vært av stor gevinst, som noen garantert forsøker å få politikerne til å forstå.
Vi kan gå nedover alle løsninger du kan tenke på og spørre samme spørsmål. Hvis politikere ikke gjenkjenner og forstår en løsning når de blir gitt det gratis, og det følger alle vitenskapelige retningslinjer, hvordan er politikerne av nytte i det store og det hele?

Kanskje man kan gjøre argumentet at politikere er der for å følge parti-programmet som folket valgte de inn for å følge. Men en medisin som gjør eldre så friske at de ikke trenger pensjon og helse- og omsorgsutgifter lengre, hvor faller det inn på det politiske spektrum? Det koster skattepenger, men det kutter over 100 milliarder i årlige skatteutgifter. Det er også et stor industri fordi alle andre nasjoner vil kjøpe de medisinene av oss hvis vi lager medisinene.
Ingen av de store løsningene ligger på et eller annet område på det eksisterende politiske spektrum. Selv de som er mest mot innvandring som politisk prinsipp ville gått med på store mengder innvandring om det ble bevist for de at det vil ha store gode økonomiske og kulturelle konsekvenser for landet om vi gjennomførte det på en viss måte som virker gjennomførbar. Om ikke de ville gått med på at Norge skulle mangedoble sin BNP med innvandring så hadde de i det minste gått med på at vi på en måte bare balanserer statsbudsjettet med slik profittabel innvandring.

Og hvis man ikke klarer å forklare èn løsning til èn person, er det helt umulig at en hel befolkning skal kunne lære denne løsningen og dermed kunne gi en informert stemme om saken.
Men problemet med dette igjen er at jeg ikke vet noen alternativ. Hvis man forsøker å ha et meritokrati er problemet at de utenfor et fagfelt ikke vet nok til å kunne bedømme om et fagfelt er vitenskapelig gyldig eller om de innenfor fagfeltet kun er en gjeng vitende eller uvitende svindlere og synsere. Og de utenfor et fagfelt vet heller ikke nok til å kunne bedømme om et fagfelt er nyttig. Så om feks et fagfelt sier de har kommet fram til at de skal implementere et prosjekt som koster 5 milliarder kroner, så er alle utenfor fagfeltet ikke i stand til å motsi de med en informert mening.

PS: Forresten, jeg lener hverken hit eller dit politisk så jeg mener det er det samme uansett hvem som er statsminister. Jeg har meninger om hvilke løsninger vi burde implementere og de ligger fullstendig på tvers av det tradisjonelle politiske spektrum, og i de fleste tilfeller helt utenfor alle politiske partier.
Jeg bare takker universet for at vi ihvertfall har en Konge som militæroverhodet slik at ingen sprøyte gal statsminister får det ansvaret slik at generaler (fagfelt A) må forsøke å forklare statsministeren (annet fagfelt) hvorfor det er dumt å angripe Russland samtidig som vi er i krig med England. Kongene siden landets selvstendighet har vært svært gode og kronprinsen virker å være svært fornuftig og balansert også, så enn så lenge er landet i trygge hender på den fronten. Vi kan vurdere den saken på nytt om femti år selvfølgelig. Eller tenk om vi kurerte aldringsprosessen og kunne ha den samme gode kongen i hundrevis, tusenvis, av år.

Vist 106 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Post Script 2:
Så hvorfor burde folk holde øye med situasjonen i nyhetene? Folk sier det er nødvendig for at vi skal kunne være opplyste velgere.

Det er lite mulig at befolkningen kan lære seg disse tverrfaglige løsningene på sin fritid. Og selv hvis de gjorde det så hadde jo ikke politikerne forstått løsningene uansett så ingen av partiene ville hatt de løsningene på sin plan selv om befolkningen ville stemt på det partiet fordi befolkingen forstår hvor bra og viktig det er.

Journalister vet heller ikke disse tverrfaglige løsningene som vitenskapsmenn og vitenskapsdamer sliter med å forklare til hverandre på kortere tid enn et år. Så det er aldri noe vettugt om disse tverrfaglige løsningene i nyhetene. Hvis du leser en nyhetssak om noe som blir betegnet som en mulig løsning på noe stort så er det mest sannsynlig ikke en løsning. Kanskje det er en teknisk løsning på hvordan man for eksempel filtrerer vann, men vannmangel løsningen vil innebære mer enn en teknisk løsning, fordi det må betales for, vedlikeholdes, distribueres, drives av elektrisitet fra noe sted. Og sikkert flere ting. Det kan også enkelt være for liten skala, noe som plager svært mange potensielle tekniske løsninger. Store deler av verdens problemer er at fattige bor så ineffektivt at det er umulig å være kostnadseffektiv med distribusjon av mat, vann, helse, kjøleskap, dusjer og skolegang. For ikke å snakke om avføringsbehandling, søppelhenting, politi, brannvesen, informasjon-tilgang og rett og slett gi folk tid til å gjøre annet enn å leve hånd til munn.

Det ville tatt tusen sider å legge fram en fullstendig oppsummering av løsningen på èn av disse tingene i en avis, og peer-review publikasjonene som støtter opp om påstandene og konklusjonene ville bestått av hundre ganger mer sider. Selv en svært kort oppsummering vil være fullstendig poengløs, fordi alt for mange menneskelige kognitive biaser og kognitive ticks legger feller i veien for en så ufullstendig løsning-oppsummering.

Vi lever i en tid hvor man går inn i en stål boks, trykker på en knapp, og forventer å stige opp i himmelen. Hvis noe skjer og den stopper, vet vi ikke hvorfor eller hva man skal gjøre. Og hvis noen forklarte hvorfor det skjedde og hva man burde gjøre med saken, er det svært lite sannsynlig at vi hadde forstått det til den grad at vi hadde vært helt enig i hva som burde gjøres.
Vi bruker verktøy og produkter vi ikke forstår, vi blir satt til å gjøre arbeid vi ikke egentlig vet fasiten på kun en primitiv opplært metode som vi i skolesystemet synes er godt nok, og det tar lengre tid å forstå noe enn det tar for at det blir erstattet av noe enda mer komplisert. Og så lenge implementering av løsninger tar så uhorvelig mye tid selv om man gjør alt riktig så spiller det ihvertfall ingen rolle hva en ser på nyhetene. Selv om du vet hva løsningen er, spiller det ingen rolle hvem du stemmer på og du vil aldri få løsningen implementert før problemet går over av seg selv. Det eneste er om et parti magisk tilfeldigvis har løsningen til noe viktig på sin politiske plan. Men sjansen for det er svært liten.

Vi er begrenset til å stemme over om vi vil ha mer eller mindre av ting. Uten at løsninger som gjør ting bra, vil bli implementert.
Om vi stemmer for mer innvandring, vil ikke løsningen som gjør det til en profittabel plan, ikke bli implementert. Om vi stemmer for mindre innvandring, vil ikke løsningen som gjør det til en profittabel plan, ikke bli implementert.

Vi kan like gjerne ta en mynt og så bestemme med den hva vi skal ha hvert fjerde år. Mynt betyr mer, krone betyr mindre, og så går vi bare ned de politiske punktene. Så kuttes eller legges det på noen prosent i neste års budsjett.

Post-post-post script: Stålboksen som stiger til himmelen er en heis.

Se problemstillingen fra en politikers side: Tenk en politiker som faktisk har tatt tiden til å lære en løsning i fagfelt F som bruker viten fra fagfelt A til E. Hvordan kan den politikeren få den løsningen inn på sitt partiprogram? Hele ledelsen av partiet eller ihvertfall et flertall av partiets ledelse må læres om løsningen helt til de blir enige i at løsningen burde legges til på partiprogrammet.

Det er et fundamentalt problem at folk ikke innehar kunnskapen de trenger for å akseptere løsninger som faller helt utenfor deres normale ekspertise-område. Og det er et fundamentalt problem at demokratiske metoder avhenger av at flertallet forventes å inneha god kunnskap om hva som burde gjøres.
Tenk deg noe du syntes tidlig i din utdannelse, som senere du synes er fullstendig naivt og feil etterhvert som du lærte mer. Hele demokratiet er basert på at folk i den første fasen, før de faktisk har kunnskap om noe, skal bestemme hva som er best å gjøre med stemmeseddelen.

Jeg vet ikke helt hva vi kan gjøre med saken. Jeg tror ikke et diktatur er løsningen heller.
Kanskje vi må legge til et fag i skolen som lærer folk hvordan de kan gjenkjenne et vitenskapelig gyldig sett med argumenter og håndfaste data som støtter opp om påstandene og konklusjonene. Samtidig som de arbeider rundt sine kognitive biaser.
Slik at forhåpentligvis så ville noen ihvertfall blitt enig med deg om du hadde rett, selv om de ikke liker deg eller hva det betyr at du har rett.

Annonse