Et kort dykk i barnevernssaker siden det er om barnevernsbarn som ikke får hjelp på nrk.

Viser til denne saken.
Der står det som det står i alle saker om barnevernet at “vi må gjøre noe mer for de som ikke får den hjelpen de trenger”. Hva med de sakene hvor barna har blitt hentet ut av gode hjem fordi noen som tror på planet X og illuminati har sendt bekymringsmeldinger om din foreldreevne?
Rettssystemet er ikke lagt opp til å kunne skille mellom en sak som er basert på feilmeldinger med bevisst eller ubevisst løgn og en sak hvor feilmeldinger har grunnlag i virkeligheten. Rettssystemet er heller ikke i stand til å skille mellom saker hvor barnevernet har bevisst eller ubevisst fabrikert løgn om en familie for å bruke det som årsak til å hente barna og plassere de i fosterhjem og institusjoner. Rettssystemet er ikke i stand til å skille mellom saker hvor barnet burde hentes fra foreldrene og hvor barnet burde tilbakeføres. Rettssystemets formål er slik: Basert på det som blir lagt fram, hva er riktig dom? Det som brukes som basis for å finne ut hva som er rett dom, er for eksempel lovtekstene i seg selv, tidligere dom i samme situasjon, notater som ble laget når lovene ble skrevet, sakkyndiges uttalelser, barnevernets dokumenter og uttalelser. Men problemet er at retten bruker ingen tid på å sjekke om det er sant det som brukes som basis for dommen. Hvis du legger fram èn blodprøve, antar retten at den er 100.0000000000% sannsynlig til å være rett.

Her er noen ting som er fellestrekk for flertallet av alle barnevernssaker:
1. Bekymringsmeldinger er skrevet av folk uten dokumentasjon på at de er i stand til å skille mellom gode og dårlige foreldre. Uten å sjekke om de har agendaer med å sende inn bekymringsmelding. Uten å sjekke deres virkelighetsoppfatning. Disse bekymringsmeldingene vil påvirke alt hva barnevernet gjør og synes fordi tanker en gjør seg når en leser bekymringsmeldinger kan ikke skilles nevrologisk sett fra saken, så om du som barnevernssansatt leser en bekymringsmelding og får et bilde i tankene om at barna i sak A har det dårlig, så vil du være i stand til å aktivere disse nevrologiske mønstrene når du analyserer informasjon dere har samlet inn. Uten at informasjonen du har samlet inn er god nok årsak for at du synes barna har det dårlig. Dermed kan du konkludere at barna har det dårlig selv gitt innformasjon som ellers ville blitt oppfattet slik at barna har det bra.

2. Data er ikke samlet inn i flere omganger over tid, og det finnes ingen måter å ettersjekke noe. Hvis for eksempel blodprøver tas for å påvise vitaminmangel, er det oftest kun en prøve eller noen få prøver. Det analyseres også kun på et laboratorie, ikke flere, så en vet ikke om det laboratoriet gjorde det riktig eller om de bare finner opp resultatene for å spare penger. Siden det ikke er mange blodprøver, men noe som en eller to, og det er gjort av kun ett laboratorie, så er det svært vanskelig å stole på denne informasjonen. Fordi denne informasjonen er svært upålitelig i en vitenskapelig sammenheng. Vi har for eksmpel ikke blodprøver fra lengre tid, feks en prøve hver uke i noen måneder. Det går an å få lave resultater på alle prøvene tatt på èn dag om prøven ble analysert akkurat feil nok eller om apparatet som analyserer blodet ikke er kalibrert riktig, eller at personen som gjorde arbeidet var trøtt og skreiv 9 istedenfor 8 på tastaturet. Vi har også ingen prøver før og etter barnet ble hentet av barnevernet i slike saker der det gjelder, for å se om barnet har en annen grunn for lave resultater enn mislighold. Vi har også ingen blod som vi kan ta å sende til andre laboratorier. Sender vi samme blod tatt på hver dag til flere laboratorier vil vi få forskjellige resultater med noen få desimaler, men det kan også være feil kalibrering på en eller to eller flere laboratorier. Så resultatene kan sprike med en del. Hvis man har to resultater som spriker masse er det ikke nok, da må man sende det til et tredje laboratorie, og evt ta enda en prøve neste uke. Uten at man har blod igjen til å sende det til flere laboratorier så kan vi ikke sjekke hva som er riktig om tre laboratorier gir tre forskjellige resultater på første prøve. Og siden det ikke er tatt prøver flere ganger over tid, så har det ikke vært mulig for laboratoriene å dobbelsjekke sine kalibreringer for evt rette opp feil. Og hvis to av tre laboratorier viser et resultat over tid og en tredje viser noe annet, så kan en med enda flere prøver informere det tredje laboratoriet om resultatene og få de til å finne årsaken til at de får så forskjellige resultater. Og når alle får samme resultater over mange prøver tatt over lang tid, da kan vi være svært sikre på at informasjonen er gyldig, altså “sannsynligvis sant”. Når prøvene skiller seg fra det nasjonale normale så er det ikke sikkert at årsaken er den vi tror. Uten at vi tar slike steg som å ha mange prøver over tid så kan vi ikke vite om årsaken til resultatene er feil under analysen eller om det er de faktiske verdiene i blodet på barnet. Det er ofte like sannsynlig at det er feil i analysen som at prøveresultatene er lave, avhengig av rutiner og metoder som brukes for å finne mengden av forskjellige stoffer i blodet. Rettssystemet driter i dette prinsippet om vitenskapelig gyldighet, så hvis du viser et blodprøve-resultat i retten godtas det blindt som fakta. Det er heller ingen blodprøver som lagres, slik at vi kan ta nye analyser av blodet i senere rettssaker, når det kanskje er bedre maskiner og metoder for å analysere blodet. Dette samme gjelder alle andre kilder til informasjon som brukes i retten. Barn filmes over tid ikke slik at det kan analyseres senere om barnevernet tok riktig beslutning, foreldrene filmes ikke, foreldrene filmes ikke på intervju, det blir ikke tatt bilder hjemme hos barna, det blir ikke tatt intervjuer av barna, det tas ikke prøver fra hjemmet, det tas ikke i bruk noe som helst av de tusenvis av metodene vi kan samle vitenskapelig informasjon for å finne ut om barn har det bra eller dårlig hos sine foreldre.

3. Av informasjon så legges det ikke størst vekt på vitenskapelig informasjon av de tusener av typer som faktisk følger den vitenskapelige metode. Det legges heller størst vekt på hva barnevernets ansatte synes og mener, og hva sakkyndige synes og mener om saken, osv. Dette er problematisk på mange måter. Vi er nevrologisk ikke adskilt mellom sak A og B, så hvis du konkluderer at barnet i sak A trenger å bli hentet fra sitt hjem og omplassert, så kan du like enkelt konkludere det samme i sak B. Årsaken er at informasjon du har samlet i sak A er lagret som nevrologiske mønster, og disse mønstrene er fullt i stand til å aktiveres når du holder på med sak B, slik at du for det for deg at barna i sak B har det slik som barna i sak A. Dette er nettopp hvorfor hjernen holdes langt unna den vitenskapelige metode i alle andre aspekter av samfunnet hvor en trenger å finne sannheten. Når man lager en demning så er det ikke slik at ingeniøren mener at det er designet sterkt nok slik en barnevernssansatt mener at barnet burde hentes. I ingeniørsammenhenger er det garantert innen feilmarginen på måleutstyret hvor sterkt noe vil være, og en vil også vite feilmarginen og lage ting enda sterkere enn de egentlig trenger å være slik at man er bombesikker på at man ikke vil ha en bygning som kollapser. Men i en rettssak, og i barnevernssaker, så er hjernen det eneste som brukes i praksis. Det er noen retningslinjer om hvordan man kan samle inn informasjon, men vitenskapelig gyldighet finnes ikke i barnevernspensum. Barnevernsansatte lærer ikke å lage eksperimenter som gir vitenskapelig gyldig informasjon, derfor har de ikke kunnskapen som kreves for å samle inn vitenskapelig gyldig informasjon i barnevernssaker. Jeg gjentar at “vitenskapelig gyldig” betyr “sannsynligvis sant”. At det fremdeles er snø ute fordi det var snø i går er ikke noe som kvaliferer som “sannsynligvis sant”, men om du og tre andre finansielt uavhengige personer målte snøen i går og fant ut at det var 90cm, og 91cm dagen før, og 92cm dagen før det igjen, og tok ti forskjellige prøver på ti forskjellige steder med tre målestokker på hvert sted, og stakk PVC rør i snøen på disse stedene for å ta inn høyden snø i røret slik at du kan måle igjen, DA er det “sannsynligvis sant” at det er snø i dag fordi det var snø i går. Du kan nemlig da vise til målestokkene dere brukte, og deres feilmargin, og du kan vise stedene dere målte, du kan vise bilder av målestokkene når du målte, og fire personer kan til og med vise til rør med snø de har i fryseren til andre som mener de har mer nøyaktige målestokker. Mer vitenskapelig gyldig enn dette er det vanskelig å få snødybdemålinger, men dette er langt unna hva som blir brukt i retten. Selv i drapssaker så er det kun en person (eller en gruppe personer fra samme sted) som har foretatt obduksjon av offeret, og det er ikke alltid tatt vare på blod eller vevsprøver til senere analyse. Kroppen kan til og med bli kremert eller begravd istedenfor å tas vare på i fryser til saken ikke kan ankes lengre. Tenk om du hadde blitt pågrepet for drap basert på at de tok 1 prøve de sendte til 1 laboratorie og har funnet det de sier er ditt DNA på skjorta til personen, og så har de ikke evnen til å ta nye DNA-analyser av skjorta fordi de brente den for lenge siden, de kan ikke vise til hvilken maskin som analyserte DNA-et, de kan ikke vise til metoden som ble brukt for å skille mellom DNA-et og andre DNA-er, de kan ikke vise til feilmarginen på maskinen som analyserte DNAet. Plutselig får vitenskapelig gyldighet en svært viktig tone. Tonen er like viktig når det er familier man splitter om man har feil i barnevernssaker og går etter familier som er gode forsørgere basert på manglende vitenskapelige metoder og subjektive nevrologiske ting vi ikke har absolutt kontroll over. Du kan tro alt du vil at “nei jeg kan være absolutt rasjonell og ikke la gamle skrekk-saker påvirke min behandling av nye saker”, men det betyr ikke at det er sannsynligvis sant at du er i stand til dette. Det er en rekke kjente nevrologiske biaser, og den biasen man møter oftest er biasen at man har mindre bias enn andre. Vitenskapen har visst hvor upålitelig menneskehjernen er i lang tid, hvorfor er rettssystemet ikke klar over dette?

Gitt alle disse problemene, så er det nesten umulig for gode foreldre å få tilbakeført barna sine. Når barnevernet ikke samler inn vitenskapelig informasjon i slik grad at det gir vitenskapelig gyldig informasjon så er ikke foreldrene i stand til å motbevise barnevernets påstander heller, fordi de kan ikke sende blodprøvene til andre laboratorier, de kan ikke få andre til å se på videoene av barna på fotballkamp, de kan ikke få andre til å se på situasjonen i hjemmet før barna ble hentet, foreldrene kan ikke gjøre noe annet enn å argumentere at rettsdommen er feil gitt det som barnevernet påstår. La meg gjenta, det eneste en kan forvente å klare å gjennomføre i en rettssak, er å argumentere at dommen burde være ditt eller datt istedenfor datt eller ditt, det er ikke mulig å argumentere at informasjonen som er blitt lagt fram ikke er sant, fordi du kan ikke bevise at det ikke er sant når barnevernet driter i vitenskapelig gyldighet. Ihvertfall så er det oftest slik at barnevernet har tre ark som sier det stikk motsatte av det du legger fram som informasjon, selv om ditt ark har vitenskapelig gyldig informasjon, så begge sider legger fram dokumenter og barnevernet legger fram mest, og derfor vinner mest. Retten tar nemlig ikke å bruker noe vitenskapelig gyldig tid på å faktasjekke det som blir lagt fram, det er ingen med forskningsbakgrunn i en normal rettssak, i så fall det er noen med forskningsbakgrunn så er de der på vegne av en av partene og er derfor vitenskapelig sett ubrukelig. Det ville vært som at en drapstiltalt legger fram DNA-prøver analysert av drapstiltaltes egne laboratorier. I saker hvor foreldrene vinner mot barnevernet er det normalt fordi de har råd til å leie inn dobbelt så mange advokater og sakkyndige enn barnevernet. Da kan de nemlig vise til dobbelt så mange tidligere saker enn barnevernet, og alle sakene foreldrene legger fram er saker hvor barnet ble tilbakeført under slike omstendigheter som barnevernets vitenskapelig ugyldige dokumenter påstår omstendighetene er.

Vist 163 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Kommentar jeg har skrevet i en annen diskusjon:
Kommentaren diskuterer barnevernsbarn sin situasjon i institusjoner.
Situasjonen til barnevernsbarn er at de blir beordret at slik og slik skal de leve. De blir ikke gitt gode årsaker, og selv om det er gode årsaker så blir ikke de årsakene forklart godt nok slik at barnet er overbevist selv. Hvis de ikke er medgjørlig på tross av at de ikke er overbevist om at dette er det riktige for de, så blir de behandlet med tvang. Det er tilsvarende at noen kommer til meg og sier “du skal flytte dit i dag, fordi himmelen er lilla”. Minimalt med argumenter som beviser hvordan himmelen er lilla, og så blir jeg bare tvangsflyttet uansett hva jeg mener og argumenterer. Da ville jeg utagert som et helvete mot folk jeg hadde vært fullstendig overbevist ikke eier rasjonelle tanker i det hele og det store.
Hvis vi tar hvem som helst å putter i denne situasjonen vil de utagere. Selv de som blir innelukket og ikke gjør noe utadvendt utagering vil gjøre former for utagering. Man må bli drillet til å godta ordrene slik som i militæret, for at man skal kunne akseptere slike ting uten utagering. Når sjefen i en bedrift bestemmer at de skal gjøre ditt istedenfor datt og ikke ordentlig klarer å overbevise resten om at det er beste vei, så vil det bli utagering blant de ansatte. Lunsjene og pausene blir litt lengre enn hva de ville vært om de ble beordret til å gjøre det de mener er det beste å gjøre, og de gjør litt mindre innsats og har litt lavere motivasjon. De skriver flere timer med gaffel enn de ellers ville gjort (uten at de skriver så mange timer at de synes at de snyter, se Dan Ariely sitt arbeid).
Institusjoner hvor personlig valg ikke er med strider med alt jeg vet om psykologi. Det blir at man får barn som utagerer, og så er reaksjonen at man flytter de rundt på andre steder hvor de også vil utagere, og så fortsetter man til de blir X år gamle og så sparker man de ut på gata og sier de er voksen. Og så skylder man på det som skjer senere på hvilken barndom de hadde før de havnet i institusjonene.

Annonse