Sloss tappert eller dø.

Dette var situasjonen soldatene ble satt i sjette Juni 1944 i Normandy, sloss tappert eller dø. Dette er situasjonen vi er i nå også selv om vi nesten ignorere det helt for å ha god psykisk helse.


Vi som er født er blitt satt på stranden kalt eksistens, og nå må vi sloss for å holde oss i live, eller bli skylt ut i havet (ikke-eksistens).
“Lev hver dag som om det er den siste.” – Jeg trodde jeg forsto dette ordtaket. Men har fått et nytt perspektiv på det. Hvordan ville jeg levd om jeg trodde det var den siste dagen? Jeg ville forvilt sett etter en løsning som kan redde mitt liv. Hva er det som vil ta mitt liv? Hvis jeg tar en teoretisk tidsmaskin fram til min siste dag, så kan jeg finne det ut: Forfall av kroppen.
Vi kaller det “aldring” uten at ordet legger til noe forståelse for hvilken biologisk mekanisme som skjer. Så hvorfor skal jeg ikke se etter løsninger for å redde mitt liv fra aldring? Om det er ti år eller 60 år eller èn dag fram i tid endrer ikke det faktum at det er en dødstrussel. Hvorfor synes vi dødstrusler frem i tid er mindre alvorlige enn de som er nærmere i tid? Det er kanskje mer viktig å først gjøre noe med den nærmeste trusselen ut av to trusler, men når man ikke har en reell trussel de nærmeste 60 år, er det ikke fremdeles like vettugt å ta seg av den trusselen som er nærmest i tid? Altså aldring. Jeg mener at det er like vettugt å gjøre noe med trusselen aldring utgjør som trusselen en tiger i stuen utgjør, så lenge man ikke har en nærmere trussel enn aldring.

Er det da mulig å gjøre noe med aldring? Jeg har lest såppas mye om aldringsprosessen at jeg har funnet ut at det er fullt mulig å gjøre folk yngre for en pris vi har råd til å betale. Og selv om det kan være en tynn tråd å trekke i så stopper ikke det oss fra å kjempe om liv og død i andre situasjoner. Om en tiger beslutter å angripe en person så vil personen kjempe like tappert uansett hvordan overlevelses-sjansene er, kanskje mer tappert om sjansene er små (det er det Sun Tzu sier, “sett dine menn i en situasjon der de må sloss eller dø, så sloss de tappert” (omskrevet litt)).
Men ikke ta mine ord om aldringsprosessen som fakta, les om aldringsprosessen selv. Det er ingen snarvei til kunnskap, denne sonen er kun her for å hjelpe deg å oppdage at du bør lese om aldringsprosessen, og kort introdusere deg for noen av konseptene.
Boken Ending Aging har blitt forsøkt knust av forskere, men nå har de stort sett begynt å akseptere det som legges fram i boken (noe av det som skrives om i boken holdes på å gjennomføres allerede).
Så denne boken er et godt sted å begynne. Du kan sjekke det som sies i boken også mot andre bøker som skriver om de tingene (kilder og forslag til fordypning nevnes i boken). Og om du virkelig finner hull i boken så må du være snar med å bringe de til forfatteren slik at han kan løse problemet (hans egne ord).
Aldringsprosessen er nemlig det, et problem vi bør løse, og våre rygger er mot havet slik som på D-day i Normandy, vi må sloss tappert, eller dø av aldring.
Du kan også lese andre tekster her på sonen før du investerer i Ending Aging boken.
Denne teksten forklarer det ganske mye bedre.

PS: I tilfelle det er noen der ute som er så teit at jeg må nevne det: Ikke skad noen, dette er ingen oppfordring til vold.

Vist 4305 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 105 kommentarer

Peter, hva har det å si når jeg ble født? Hvilket poeng skal du lage gitt alder X?

Ronny:

Takk for informativ info!

Peter, hva har det å si når jeg ble født? Hvilket poeng skal du lage gitt alder

Poenget er nok at du som ung er full av livsenergi, akkurat som forventet, og du gleder deg over livet, mulighetene, fremtiden og du vil ikke havne på et eldrehjem, i det du er redd for det……?

Du stilte meg det spörsmålet forrige uke, om jeg ikke ville gå på ski som alle andre, i stedet for å havne på et gamlehjem i 20 år?

Selvfölgelig vil jeg ikke sitte på et hjem og fortvine……..:)

Samtidig, så er jeg ikke lenger så interessert i alle de muligheter livet kan by på. Jeg har gjort det, jeg har gjort det så mange ganger at jeg er lei. Jeg er lei av å stövsuge, vaske opp, pusse vinduer, gå på ski, bade og svömme, jeg finner det hele kjedelig og trist.

Jeg finner jaget etter luksus, penger, arbeide og sosiale engasjement som en trivial gjentakelse i det kjedsommelige, for etterhvert har man hört og sett absolutt alt, det finnes ikke mer å si……….eller gjöre…..vi har gjort det för……:)

Min glede i livet er det vi har, her og nå, familie, barn og barnebarn, de unge som vi kan gi noe, av erfaring og kunnskap som ikke lenger betyr noe for samfunnet, men som kan ha betydelse for ettertiden, historien, slekten……:) Vi sitter her i gyngestolen og mimrer……og håper at de unge kan bygge videre på det vi har lykkets med, ikke det vi gjorde feil…..:)

Til tross for min relativt gode fysiske tilstand, så har jeg psykisk ingen fremtidstro, det er for mange kameler å svelge……og alldeles for mye å ta til seg av teknologi og fremtidsproblemer, problemer jeg ikke vil oppleve….:)

Vilken glede det skal bli å slippe taket i livet…….men jeg håper at jeg aldri havner på et hjem, vi har blitt enige om den biten her hos oss, vi skal hjelpe hverandre når den tid kommer, slik at det ikke skjer……vi har også sett konsekvensene av det…..:)

Vär glad for din energi , din fremtidstro, din glede, den vil gi deg de gode minnene på veien, og en dag vil du kanskje se tilbake på denne debatten og finne, at du kanskje tok litt feil……..:)

Jeg må jo si at jeg er veldig glad i livet og at jeg på det nåværende tidspunkt har frykteligig liten lyst til å dø. Jeg er veldig takknemlig for hver dag jeg får. Husker da jeg fkk hjerteinfarkt, akkurat i det øyeblikket så jeg for meg vidunderlige ting jeg hadde sett og opplevd i dette livet, og følte en enorm sorg ved tanken på ikke å få oppleve det igjen. Det fikk jeg altså, og veldig glad er jeg.
Men jeg tenker på mange andre, og vi har jo sett det også i denne debatten, som slett ikke føler det slik. Det er mange av dem ….

Falsk Identitet, "Samtidig, så er jeg ikke lenger så interessert i alle de muligheter livet kan by på. Jeg har gjort det, jeg har gjort det så mange ganger at jeg er lei. Jeg er lei av å stövsuge, vaske opp, pusse vinduer, gå på ski, bade og svömme, jeg finner det hele kjedelig og trist.

Jeg finner jaget etter luksus, penger, arbeide og sosiale engasjement som en trivial gjentakelse i det kjedsommelige, for etterhvert har man hört og sett absolutt alt, det finnes ikke mer å si……….eller gjöre…..vi har gjort det för……:)"

Dette beskriver meg. Det “normale” 80 år livsløpet med hus, volvo og barn har blitt gjort av millioner av andre. Men det betyr jo ikke at det ikke er noe annet igjen å leve for. Hus, volvo og barn er ikke det eneste som finnes. Ei heller svømming, skigåing osv. Ei heller alt det som folk har gjort hittil i historien. Tenk hvor langt teknologisk verden har kommet på 400 år, så tenk hvor langt de neste 400 år vil gå.

Som sagt, ikke se på mer liv som mer av det samme gamle, mer liv er mer av det man vil ha mer av. Lag et selvvaskende hus eller rett og slett ha mindre eiendeler å vaske. Ikke ta lån man må tilbringe år på å nedbetale, spar penger til at man kan tilbringe tiden sin akkurat slik man vil på avkastningen på kapitalen. Når man lever hundrevis av år er det ingen sak å spare ti millioner kroner (det man trenger for å kunne leve ganske godt på avkastningen) det første århundret. Så kan man tilbringe hundrevis av år på loffen, eller hva man finner ut at man har lyst å gjøre. Må jeg skrive en science fiction bok om livet etter foryngelse bioteknologi og stave alt det gode ut?
Når man lever hundrevis av år bryr vi vel oss ikke om det samfunnet i dag bryr seg om? Hus og barn og det der genetiske programmet man følger går ut når man blir 50-60 år gammel, da er man fri til å selv bestemme hva et menneske gjør i den alderen. Bli en munk, start en religion, reis kontinentene, filosofèr, bruk noen hundre år på å tenke ut hva du har lyst å gjøre. Hva gjør man når man kan gjøre alt? Leve masse levetider, omså som forskjellige personer. Finn opp noe nytt å bruke tusen år på.

“erfaring og kunnskap som ikke lenger betyr noe for samfunnet” – Så skaff deg ny erfaring og kunnskap. Begynn med å lese de vitenskapelige tidsskriftene om gerontologi.

Hvis motgang er det jeg må tåle for å være i live så får det så være. Jeg kan godt dytte en kampestein opp en bakke helt til universet tar slutt så lenge jeg er der for å oppleve hvert sekund.

Ranveig. “Jeg må jo si at jeg er veldig glad i livet og at jeg på det nåværende tidspunkt har frykteligig liten lyst til å dø.” – Jeg kan fortelle deg en hemmelighet: Man har alltid fryktelig lite lyst å dø “akkurat nå”.

“Jeg er veldig takknemlig for hver dag jeg får. Husker da jeg fkk hjerteinfarkt, akkurat i det øyeblikket så jeg for meg vidunderlige ting jeg hadde sett og opplevd i dette livet, og følte en enorm sorg ved tanken på ikke å få oppleve det igjen. Det fikk jeg altså, og veldig glad er jeg.” – Hadde du ikke vært takknemlig for hver eneste dag om du før hjerteinnfarktet fikk en sprøyte i armen som gjorde at du aldri mer kunne få hjerteinnfarkt, og aldri fikk hjerteinnfarkt på grunn av det? Jeg er takknemlig for hver eneste dag jeg får fordi jeg fikk vaksine mot kopper og astmamedisin når jeg var ung, uten det siste ville jeg garantert aldri blitt mer enn tre måneder gammel. Og når den dagen at jeg lever fordi jeg har fått foryngelse medisiner så vil jeg være enda mer takknemlig for hver eneste dag jeg får fordi tusenvis av mennesker og tilfeldige hendelser har ført til at mitt liv kunne reddes fra aldringsproduktenes akkumulering.

Well Ronny, det er like før du omvender meg nå :-)

Men det er noe som gjør meg betenkt, og det er at ingenting om nøden i den fattige verden er nevnt i denne forbindelsen. Det er til en hver tid millioner av mennesker som sulter. Burde ikke vitenskapen og vi enkeltmennesker heller beskjeftige oss med å løse slike problemer, slik at alle våre søsken her i verden fikk en fair sjanse til et noenlunde godt liv? Skal vi i de rike landene leve i mange hundre år, mens de fattige dør som fluer?

Nei, Jeg er fremdeles takknemlig for det gamle, hus – volvo og barn. Jeg er takknemlig for alle sykdommer jeg har hatt, da det er grunnlaget for å hjelpe andre. Vi kommer til å möte nye sykdommer, og da er jeg takknemlig for at vi kan forske frem lösninger på dem også.

Jeg er faktisk ganske så skolert, henger fremdeles med på det som skjer, men jeg er også takknemlig for at det ikke skal vedvare i evighet, jeg har gjort mitt……..:)

Jeg håper virkelig at teknologien aldri kommer så langt at vi får evig liv, det blir nok som alle fremtidsvisjonerte filmer beskriver, alle like, alle innstengte i sine små kammere, i det jorden ikke kan forsörge oss lengre på naturlig måte……

Science fiction er ikke lenger fiction, men virkelighet…… og da er det ikke lenger et liv, men en oppgave – i när sammenheng med roboter som alle må väre en del av maskineriet…..og alle perfekte, ……. overvåkede og styrt av en elitisk makt, bare for å overleve……:)

Ranveig, Hehe.

Falsk Identitet spør et godt spørsmål jeg har tenkt på en god del, “hva gjør man hvis man ikke gjør det man normalt gjør i et liv?” (omskrevet). Det man normalt gjør er jo hus og bil og et hjem med masse ting og tang i, “bli noe”, osv. Jeg vet ikke. Men jeg har lyst til å bruke noen millioner år på å finne det ut.
Et av de store filosofiske spørsmål: Hva gjør et levende selvbevisst vesen i universet når vesenet har like mye tid til rådighet som universet? Vesenet har nok tid til å endre sine egne gener, hjerne og kropp slik at vesenet kan bestemme hvilken mat den spiser, hva som smaker godt, hva som ser bra ut, hvilke sanser det har, hvilke egenskaper det har, hvilke følelser det har, hva som gir gode følelser, hva (hvis noe som helst) gir dårlige følelser, mm. Noen vesner endrer sikkert seg selv slik at de føler intens lykke av å meditere mens de tar energi fra sin sol og omdanner det til næring via modifisert fotosyntese i huden. Og alle andre mulige, men usannsynlige ting, skjer før eller siden. Hvor lang tid tar det før et vesen som føler intens lykke av å meditere bestemmer seg for å gjøre noe annet?

Falsk Identitet. “Jeg håper virkelig at teknologien aldri kommer så langt at vi får evig liv, det blir nok som alle fremtidsvisjonerte filmer beskriver, alle like, alle innstengte i sine små kammere, i det jorden ikke kan forsörge oss lengre på naturlig måte……” – Dette er da svært dystopisk. Tenk om fremtiden blir fantastisk. Like fantastisk i forhold til 400 år siden som vår verden er. Vi har knusende lav voldsstatistikk, ekstremt lav sykdomsrate, ekstremt lange og gode liv, vi spiser god mat som smaker bedre enn aldri før, vi lever i varme hus og har varme klær, vi må ikke gå ti mil vi bare hopper i bilen, vi trykker på en knapp og reiser til himmelen (en heis).
Hvis du tror at fremtiden blir ille uten din innsats, hvorfor hjelper du ikke å styre verden bort fra en slik dystopisk framtid? Jeg forsøker å styre landet bort fra en fremtid hvor eldrebølgen sliter ned velferden til bar bakke.

PS: Fremtidsfilmer er dystopiske fordi et utopia er en dårlig film. Selv i Star Trek hvor de har eliminert fattigdom og sult så er de andre sivilisasjonene dystopiske (ulogiske logiske Vulcanere, aggressive dumme Klingoner, osv). Dystopi selger, det får folks følelser til å sette fart.

Ronny, jeg tror at du etter hvert vil oppdage at det finnes langt sterkere krefter i universet enn forskerne dine utviser. Om dine fremtidsvyer skulle slå til, håper jeg ihvertfall at typer som Stalin, Hitler og Pol Pot ikke blir å finne blant de som skal styre i fremtidig landistanse. :-)

Edgar, hvilke krefter mener du, og hvordan påvirker de aldringsproduktene?

Om Hitler hadde levd evig hadde jeg brukt en evighet på å gjøre han til et godt menneske, og så en evighet til å gjøre Stalin om til et godt menneske, og så en evighet til å gjøre Pot til et godt menneske (ja, alle tre går an samtidig, så langt er nemlig en evighet at man få plass til tre evigheter i den, og et uendelig antall flere evigheter om nødvendig. Ikke spør hvordan, matematikeren som fant det ut ble gal). Men så er jeg ganske løsningsorientert. :P

Vi har knusende lav voldsstatistikk, ekstremt lav sykdomsrate, ekstremt lange og gode liv, vi spiser god mat som smaker bedre enn aldri før, vi lever i varme hus og har varme klær, vi må ikke gå ti mil vi bare hopper i bilen, vi trykker på en knapp og reiser til himmelen (en heis).

Jeg forstår at dine intensjoner er gode, og veldig preget av ungdommens optimisme…. men, du må tenke på at det kun er en liten del av verdens befolkning som har det så enkelt som du beskriver…:)

Beklager, men det du sier i overnevnte sitat…….er bare en parantes på jorden…….Om vi kun endrer aldringsprossessen vil fremdeles krig og sult og sott bestå, i nuet närmer vi oss med stormskritt mot ökonomiske, kulturelle, ideologiske og religiöse motsetninger, og med folkevandringene kommer de gamle sykdommene tilbake…..og vi får problemer, da vi kanskje nå ikke lenger kan benytte de gamle medisinene, de kanskje ikke lenger fungerer, og det kan ta tid å finne nye metoder………:)

Jeg vil at vi konsentrerer oss på dette fenomenet, vi risikerer f.eks. at polio, tuberkulose og andre farsotter på nytt etablerer seg, siste trussel i Syria…… ja, vi har jo blitt vaksinert mot dette tidligere, vil samme medisiner fungere, eller har de utgjort sin effekt?

Klarer vi fremtidig å unngå krig?

Tvilsomt, det vil alltid finnes, disse, som du kaller “-dystopiske” ;

(ulogiske logiske Vulcanere, aggressive dumme Klingoner, osv)…..

De kommer oss närmere hver dag ….. de vil også ta del av rikedommen her…. og da rekker det ikke lenge …:)

Ronny – alle de krefter som har skapt liv i universet og på lille jordkloden. Forskerne har ikke skjønt brøkdelen enda. Vitebegjærligheten er en god pådriver for videre utvikling. Men livets tilblivelse og avslutning blir nok en tanke for stor utfordring for forskerne. Aldringsprodukter har jeg ikke greie på. Det hører vel til forskningen.

Falsk Identitet, “men, du må tenke på at det kun er en liten del av verdens befolkning som har det så enkelt som du beskriver…:)” – Aldring er 2/3 av verdens årlige dødsfall. Om Sult var 2/3 hadde jeg nok sikkert brukt tid på det også. :)

“Om vi kun endrer aldringsprossessen vil fremdeles krig og sult og sott bestå,” – Så du støtter kun Foryngelse Bioteknologi om det fikser alle verdens problemer på èn gang?

Edgar, “Aldringsprodukter har jeg ikke greie på. Det hører vel til forskningen.” – Jeg har sitert det mange ganger. Aldringsproduktene, det vil si det som gjør at du blir eldre, er som følger:
1. Celle tap eller atrofi (uten erstatning).
2. Onkogene kjernefysiske mutasjoner og epimutasjoner.
3. Celle senescens (død-resistente celler).
4. Mitokondrie mutasjoner.
5. Intracellulær søppel/søppel inni cellene (lysosomale aggregater).
6. Ekstracellulær søppel/søppel utenfor cellene (ekstracellulære aggregater).
7. Tilfeldig ekstracellulær kryss-linking.
Jeg har sitert det med forklaringer lengre opp, og på denne teksten. Dette ER aldring. Du ser for deg at det eksisterer bein i kroppen fordi du har sett røntgenbilder. Når du ser på noen som er av forskjellig fullvoksen alder, så er det aldringsproduktene som er under, det som er årsaken til det man ser. Når jeg (og aldringsforskere, gerontologer) ser på eldre, ser vi aldringsproduktene. Eldre har mer enn yngre. Fjerner man det fra eldre, blir de ung (men fremdeles voksen).
Hvis jeg ikke klarer formidle dette til dere kloke mennesker har jeg jo ingen håp om å få politikere til å fatte dette :P

Ronny, jeg har fortsatt ingen greie på aldringsprodukter og forskningen som den fremkommer under. Å lese forskningsresultater fører ikke nødvendigvis til akseptering. Likesom f.eks. genmanipulering kan komme ut av kontroll, kan også annen forskning med kunstig inngrep i organisk liv, føre til uante konsekvenser. For så langt har ikke forskerne klart å forutsi.

Edgar, vaksinen for kopper er rett og slett ku-kopper som det viser seg gir mennesker antistoffer mot menneske-kopper. Det var stor ståhai i avisene om at mennesker ville gro jur og få hvite og sorte flekker, tja kanskje til og med begynne å si “mø”. Men som rasjonelt vesen må du da se at slik tankegang er feil, og at kanskje forskerne vet hva de gjør, selv om andre ikke vet hva de gjør. Hvis vi ikke stoler på de med feks ekspertise i gerontologi, til å kunne gjøre gerontologi uten å miste hodet, så vil ikke verden funke. Da tror vi ikke at jurister kan loven, at leger kan medisin eller at piloter kan fly, og hva skal du gjøre da? Fly flyet selv, være din egen advokat og lege? Hvordan tror du det går? Hvis vi snakker om dystopiske framtider, så mener jeg at framtiden vi får med å ikke forske fordi vi utenforstående ikke forstår faget er et skikkelig dystopi. Om piloten i Widerøe måtte få godkjenning fra meg hver gang han/hun gjorde noe, hadde vi krasjet. Men slik er det nå i gerontologi, gerontologen må få tillatelse fra de som ikke vet noe som helst om gerontologi, for å kunne forske på det.

Hvis å lese forskningsresultater ikke fører til aksept benekter man virkeligheten. Men jeg kan si at vi ikke har forynget noe som helst hittil. Men vi har fjernet aldringsprodukter i laboratoriet. Det hele handler om å lage behandlinger for mennesker. Men hvor enn man går så blir det ofte slik at man må ha høna før man får legge egget. Det vil si, folk krever forskningsresultatet (foryngelse av mennesker) før de gir penger til å gjennomføre forskningen (foryngelse av mennesker). Heldigvis har mange tusen mennesker donert penger til formålet slik at feks Sens Research Foundation har penger til å lage foryngelse av mus. Men det vil fremdeles være de som da sier mennesker vil begynne å si pip pip og gro hale om man overfører teknikken til mennesker (eller annen dystopisk spådom pga mangeful forståelse av faglitteraturen), og det vil være de som krever at man forynger mennesker før de gir penger til å overføre teknikken fra mus til mennesker.

Så Edgar Bendiksen, bestem deg for hva som er nok beviser for at det er mulig, eller for at det er bra å forynge, og skriv det ned. Så sparer du penger til den dagen kravet blir nådd. Fordi jeg har ingen anelse om du synes det er umulig vitenskapelig sett, eller om du frykter det ukjente som skjer etter foryngelse. Men foryngelse i seg selv vil ikke endre noe annet enn hvor lenge folk har god helse, og hvor lenge de lever som følger av god helse. Hvilken endring du mener vil få mennesker til å oppføre seg annerledes, vet jeg ikke. Så hva du mener gjør at verden blir værre enn den er nå, vet jeg ikke. Hvor mye værre kan verden være etter at man redder 100 000 mennesker av de 158 000 mennesker som dør hver dag?

Frykter det ukjente Ronny? Ja jeg frykter en fremtid med kunstige gamlinger og med nye generasjoner som nedprioritert. For det vil bli dårlig plass på kloden og lite mat også, regner jeg med. Nye sykdommer dukker opp, for naturen prøver å motsette seg kunstige inngrep. Vaksiner vil antakelig komme ut av kontroll da immunitet oppstår. Vi er allerede begynt å balansere på en tiltakende skarpere knivsegg, på grunn av folkeforflytninger, matmangel, overbefolkning og kriger. Enda mer inngrep i menneskers livssyklus, vil nok bare forverre situasjonen. Det skal ikke mer enn en storkrig til nu, før alt raser sammen. Også drømmen om kontroll over aldringsprosess.

Edgar, hvorfor frykter du ikke døden mer enn et dårlig liv? Jeg mangler genet for å frykte å dø av kreft og hjerte- og karsykdommer akkurat slik som deg, men hvorfor oppfører du deg ikke som om døden er dårlig slik du ville gjort ved en rekke andre tilfeller? Vi sloss mot rovdyr, vi løper eller flykter fra et menneske som angriper oss, vi skyr unna høyder, vi svømmer for livet for å unngå drukning, vi griper etter noe om vi mister balansen, vi bråbremser om en elg står på veien, vi holder hodet ned i skyttergraven for å beholde hodet i krig. For å nevne noen årsaker til død som vi unngår som pesten med all tilgjengelig energi. Det er enkelt fordi vi har gener for å unngå disse dødsårsakene, men som intelligente vesen må vi da kunne handle slik om alle dødsårsaker, selv om vi ikke har genet for en og annen dødsårsak. Feks meteorer, om vi ikke finner opp teknologien til å endre banen på meteorer så vil vi med statistisk sikkerhet bli truffet av en stor stein etter nok tid har passert. Er vi en sann intelligent art så vil vi bruke ressurser på alle dødsårsaker i takt med hvor sannsynlige de er og hvor mye ressurser vi har til rådighet.
Er ikke døden like ille uansett årsak? Bevis at døden er mindre ille ved noen årsaker og mer ille ved andre årsaker, hvis du kan.

Hva mener du med “kunstige gamlinger”? Du vil på alle måter være likedan som du var når du var ung voksen, ikke noe fra eller til. Du vil være like mye deg selv som etter at du fikk vaksinen mot kopper, eller etter at du har grodd ny hud hundre ganger (rent statistisk sett bytter man ut nok molekyler i kroppen til å erstatte hele kroppen hvert fjerde år om jeg husker riktig, men noen molekyler byttes aldri ut).

Du prøver å spå framtiden (et dystopia). Og bruker hva som basis?
Den tregeste olje-sjeiken vil begynne å planlegge å leve i år 2500 og dermed innse at å brenne masse fossile energikilder vil føre til en dårlig år 2500. At folk lever lengre vil gjøre det mindre sannsynlig at vi ødelegger verden. Bevis det motsatte via et argument hvis du kan.

Og nok en gang, det er ikke kontroll over aldringsprosess. Men aldringsprodukter. Aldringsprosessen lar vi være i fred, den er ufattelig komplisert. Men det er kun syv typer aldringsprodukter.

Så du støtter kun Foryngelse Bioteknologi om det fikser alle verdens problemer på èn gang?

Nei, jeg skulle ikke stötte et slikt forskningsprosjekt i noe henseende, da jeg anser det som et brudd på livets syklus.

Jeg skulle muligens stötte et slikt prosjekt i forhold til enkelte individer som faktisk lider av den sykdom som frembringer for tidlig aldring, hva nå den heter…….om det kunne hjelpe disse unge til et verdig liv…….:)

Det er ingen tvil derimot at du har lest og er insatt i årsakene til aldring, ty dette kan jeg ikke noe om, og således ei väre kompetent for å motbevise, men jeg heller nok mer til naturens gang, enn en forskning som kun, etter min mening kan lede til kaos……:)

Jeg tror videre at du sikkert vil kunne treffe andre forskere som anser at dette er noe å bygge på, men tviler sterkt på at du vil få politisk stötte for å gjennomföre et slikt prosjekt. Derimot, og for all del, bare forsök, det er deg vel unt å få gjennomslag…….for jeg setter stor pris på energiske og fremtidsrettede unge – som du…..:)

Falsk Identitet. Slik jeg ser det så er mer tid det samme som å gi oss mer intelligens og visdom. Det alt for komplisert å gi oss en smartere hjerne, men det er fullt mulig å gi oss mye mer tid til å bruke hjernen, slik at vi kan tilegne oss mer informasjon og visdom, og bruke mer tid på ting før vi begynner å konkludere hitten og ditten. Om vi blir smartere, enten med større hjerne eller mer tid til å bruke den, så vil verden bare bli bedre mener da jeg. Ikke værre. (jeg sier værre siden jeg tror ikke du mener kaos. Universet er kaotisk nå, uten oversikt eller orden, men kaotisk er ikke nødvendigvis dårlig. Jeg mener, vannet er kaotisk uten ett eneste molekyl organisert en viss måte, men båter flyter da fremdeles på det).

I 1989 fikk forskerne statsstøtte på 5.5 milliarder kroner per år i 15 år (dagens inflasjonsjusterte kroner), til å kartlegge ett eneste menneskes genom (DNAet). Med det formål å kanskje, iløpet av de neste 30-50 år, å finne løsningen til feks å kurere kreft og genetiske sykdommer. Og nå har vi altså funnet løsningen til kreft 23 år etter vi startet menneske genom prosjektet. Vi kan kurere kreft med å fjerne genene som forlenger telomerene. Det er en del av foryngelse bioteknologi strategien som Aubrey de Grey PhD har lagt fram. Om man fjerner genene for å forlenge telomerer så vil cellene kun dele seg 40-60 ganger, ikke nok til å bli en stor farlig kreftsvulst.

“Det er ingen tvil derimot at du har lest og er insatt i årsakene til aldring, ty dette kan jeg ikke noe om, og således ei väre kompetent for å motbevise, men jeg heller nok mer til naturens gang, enn en forskning som kun, etter min mening kan lede til kaos……:)” – Jeg fatter og begriper ikke at du sitter i et hus med plastikk maling og kunstige fibrer på deg, og kanskje du tar syntetisk produsert insulin og C-vitaminer. Og så setter du en slags strek i sanden over hva man skal og ikke skal forbedre.
Strek ihvertfall opp streken litt mer nøyaktig. Hva mener du spesifikt bør forbli “naturlig” og hva mener du vi kan forbedre på slik vi vil på grunn av våre naturlige ønsker? Fordi folk får allerede gen-terapier som fjerner/legger til gener, skal vi slutte med det eller er den delen av foryngelse bioteknologi OK? Vi holder på å bruke stamceller til å gro organer og flere har fått nye hjerteklaffer, blodårer, hud, mm, med denne teknikken, så skal vi slutte med det eller er den delen av foryngelse bioteknologi OK? (Vi må fylle på med stamceller jevnlig om vi fjerner genene som forlenger telomerer. Stamcellene er da laget fra vanlige celler) Vi har lenge hatt alzheimer-forskning som forsøker å ødelegge plakk (søppel utenfor cellene), så skal vi slutte å prøve eller er den delen av foryngelse bioteknologi OK? Jeg forsøker å forstå, samtidig som jeg forsøker å lure deg til å tenke over dette mye mer.

– Jeg fatter og begriper ikke at du sitter i et hus med plastikk maling og kunstige fibrer på deg, og kanskje du tar syntetisk produsert insulin og C-vitaminer.

Nei, jeg bruker oljemaling, og naturfiber. Jeg tar ingen medisiner, og rörer aldri vitaminer. Jeg spiser mat, men ikke ferdigprodukter. Barna fikk Pizza på sine födseldager en gang i blandt, men den var hjemmelaget – ikke Grandiosa……:)

Om folk önsker forskning på foryngringsprodukter, må de gjerne få det. Det er positivt at man kan hjelpe folk med alvorlige sykdommer, men det er ikke det samme som å forlenge den gjennomsnittlige levealder. Jeg har da intet i mot at de som gjerne vil leve lenge skal få muligheten dersom forskningen tillater det, men i utgangspunktet ble det stilt spörsmål om jeg eller folk egentlig ville öke sin levetid inntil 120 – 400 år…..

Det er ikke naturlig, og for meg intet önskemål…….:)

“Nei, jeg bruker oljemaling, og naturfiber. Jeg tar ingen medisiner, og rörer aldri vitaminer. Jeg spiser mat, men ikke ferdigprodukter. Barna fikk Pizza på sine födseldager en gang i blandt, men den var hjemmelaget – ikke Grandiosa……:)” – Kjøttet har vokset opp på antibiotika, proteintilskudd, vitamintilskudd og kraftfòr (legg merke til at kyllingben er grå, selv jeg husker tiden da de var hvit og man ikke klarte bite de i stykker). Og kornet er grodd med kunstgjødsel, ugressmidler og innsektsmidler, og avføring fra dyras kraftfòr. Det er fiskebeinmel i dyrefòret og fargestoffer i oppdrettslaksen (jeg måtte sende e-post til den lokale oppdretteren fordi det var jo signal-oransje laks her et par måneder).
Jeg vet rett og slett ikke om èn eneste ting som er naturlig som finnes på butikken. Selv det “naturlige” brune sukkeret har blitt sprøytet med nok midler til å ikke bli spist av innsekter midt i innsekt-land (Der det er klima til å gro sukkerstenger), for ikke å snakke om at det har blitt tørket i store industrelle maskiner.
Men allikevel, er det bedre enn det var før. Fordi innsektsmiddel fører til hele og fine planter i hele og fine avlinger som sørger for lave priser, og ugressmidler sørger for at mer av næringen i jorda går til maten, og vi kan spise tre gang så mye kylling-filet per krone nå som bare for få tiår siden.
Unaturlig er bra. Mer bra enn dårlig.

“Det er positivt at man kan hjelpe folk med alvorlige sykdommer, men det er ikke det samme som å forlenge den gjennomsnittlige levealder.” – At den gjennomsnittlige levealderen går opp er bare en uheldig bivirkning hvis du vil. Av god helse.

“Det er ikke naturlig, og for meg intet önskemål…….:)” – Men hvorfor? Hvis du kan velge å være biologisk 25-år med en 25-årings relativt perfekte helse så lenge du vil, hvorfor vil du ikke det? Når du er “gammel nok” så kan du jo alltid ende det på dine egne premisser. Når du er 80 år på kalenderen om du vil. Istedenfor at kroppen din bare “oj, der ble det mange søppel-molekyler i blodårene dine, nå får du blodpropp midt i hytteturen”.

I følge bibelen levde man inntill 800 år den gang. Så hvem vet. Det blir nok å henge fingran i dersom man skal følge med i utviklingen de neste 730 år. Det blir ihvertfall dyrt for samfunnet dersom jeg ikke går tilbake i arbeid. Men kanskje jeg skulle la meg dypfryse, for så å våkne opp i en annen verden, i en blomsterkrukke på veggen. Hehe.

Ja, nok om det! Jeg følger ikke lenger denne samtalen.

En stjerne sluknet,,,,,,,hehe……..:)

Resten får du slite med selv, ………og med helsen……:)

Edgar, jeg tror det vil bli dyrere for deg om du ikke gjøre noe de neste 800 år. Du vil jo være så ung i kropp og hjerne at å være pensjonist (og å fortsette å ville være det) vil være det samme som å NAVe. Så det blir nok lite av det :P

Falsk Identitet, hvis det kreves to personer for å reise en låve, og alle man møter på sier “det får du slite med selv”, hvor langt hadde vi kommet da? :P

Diskusjon om alder.
14/11 2013

For å være oppriktig, denne debatten har jeg kun vært innom en gang i blant og rast nedover sidene. En debatt som synes meg å være et intellektuelt fata morgana med en masse sukkerpåstrøing som ser ut til at flere mennesker har inngitt seg i debatt om. Denne karen som diskuterer ingenting ringere enn hvordan man skal unngå å dø. I Kristiansund, som andre steder, vil mennesker alltid være opptatt av dette med liv og død. Noen dør fordi de ble påkjørt i Kaibakken, andre døde på Griptarren og, de fleste dør i huset på enden av Herman Døhlens vei. Ingen liker direkte å dø sånn uten videre. Så kommer denne Warelius fyren her og forteller oss at hvis vi fikser litt på det ene eller det andre, så kan vi leve til vi er 800 år og forplanter oss som kaniner bortimot til vi tar det siste åndedrag. Selvfølgelig er dette noe spjære tull. Enhver med litt sunn fornuft vet at dette er tulliball. Skulle man leve til man var 800 måtte man ha noe å gjøre på. Jeg kjenner mange fiskere, men jeg tror ikke en av dem jeg kjenner i alle fall, ville ha sittet 750 år gammel i båten sin og fisket småsei og lever for å livberge seg. Og det kan jeg fortelle deg Warelius, there is no bloody way, at jeg ville sitte 500 år gammel og fikset tennene til folk. Jeg var dritt lei etter 34 år.

Selvfølgelig kan jeg være enig i at det første mennesket til å rekke 150 sikker allerede er født. Men selv om en eller annen genemanipulator greide å glatte ut rynkene i fjeset og fikse hjerte og lunger så jeg kunne klyve på Mount Everest, interesserer dette meg aldeles ikke. Nå til dags er vi pensjonister like etter 60 års alderen. Og trøste meg, vi har det sa kjekket med to reiser i året i Mexico eller Gran Canary. Hvor mange ganger kan man vasse på stranden med sand mellom tærne før det blir kjedelig. Forresten, en hel bråte nordmenn greier å ødelegge selv de fineste steder med fyll og bråk.

La meg si som salige Hamsun, fritt etter husken: «Nei, ikke la meg forgå i en seng med våte neser til stede.» Min bestefar døde da jeg var 9 år gammel. Han etterlot seg noe fint i mitt hjerte som jeg virkelig håper å kunne levere til mine barnebarn. Den søndagen for 66 år siden da vi begge hadde hatt og spaserstokk og promenerte rundt Kringsjå og var fine herrer. Jeg ønsker mine barnebarn husker meg slik og ikke som en forbitret kjedelig tulling som ligner denne amerikanske ti-kamps kjemperen Bruce ett eller annet, som ser ut som en oppkokt pølse i fjeset etter utallige plastiske operasjoner.

Denne diskusjonen er verdiløs. Hadde Warelius enda brukt sin mulige viten om muligheter til å forbedre tilgangen til alles daglige brød og hvordan vi kunne forbedre hva vi har, da henger jeg med. Men dette ørkesløse pjattet blandet opp med litt vitenskap man finner under en overskrift på nettet, er i allefall ingenting som får min celler til å dele seg på en mer gunstig måte.

Jeg har kun ett ønske, la meg dø med verdighet når min tid kommer.

Anbjørn, jeg skal svare på dine innvendinger i tur og orden.

1. Det ville vært for jævlig å ha det samme yrket i hundrevis av år. Hvem i all verden tvinger deg til å ha det samme yrket i hundrevis av år? Hvem tvinger deg til å ha det i ti år? Jeg vet om folk som har tre forskjellige utdannelser fordi de ble lei etter en stund.
2. “Å gjøre det som legges fram her kan umulig gjøre noe med hele aldringsprosessen. Det må være noe igjen, noe ekstra, som man ikke kan gjøre noe med.” – Dette er ikke sant. Gerontologene har ihvertfall ikke funnet noe ekstra, noe annet. Så disse tingene vil fikse hele aldringsprosessen. Det er ikke noe annet som ikke kan gjøres noe med, selv om det er ens første instinkt å mene det er noe mer. Jeg tenkte også “dette kan jo ikke være alt, syv typer aldringsprodukter og syv typer medisiner for å fjerne de, jeg trodde aldring var mer komplisert”.
3. At vi gjør noen foryngelse-bioteknologi ting de neste 20 år og så må vi aldri mer gjøre noe som helst. Dette er ikke sant, vi må stadig utvikle nye medisiner. Fordi vi fjerner feks ikke alle ekstracellulære avfallsstoffer på èn gang, vi utvikler først medisiner som fjerner de det er mest av. Og så utvikler vi medisiner som fjerner det stoffet det var nest-mest av, osv.
4. “Når jeg har levd 80 år er jeg mett av dager” (omskrevet). Dette er fordi en kun har fortiden igjen, og ser på alle feil en har gjort og ting en har gjort, og ekstrapolerer framover og tror at fremtiden blir som fortiden. At man må være tannlege i framtiden fordi man var det i fortiden, at man må sitte på hverandaen i framtiden fordi man gjorde det i fortiden, at man må gjøre det samme i framtiden som man gjorde i fortiden, se det samme på TV, se på TV i det hele tatt, gå på de samme strendene, høre de samme vitsene, lage barn fordi man gjorde det i fortiden, jobbe for å spare opp til barns utdannelser og bruke pengene på luksus-artikler. Men framtiden er fullstendig forskjellig fra fortiden. Bare fem år fram i tid så vil det eksisrere yrker som ikke eksisterer i dag, så femti år fram i tid vil store andeler av befolkningen drive med ting vi ikke en gang forestilte oss i dag. Vi vil drive på med nye ting, ting som ikke har noe som helst til felles med dagens ting. Og man er ikke bundet til sine valg i evig tid. Man er ikke tvunget til å bo på stedet man en gang i fortiden valgte, man er ikke tvunget til å ha yrket man i fortiden valgte. Selv om man var så god til å handle at man klarte å finne den beste bilen, det beste huset, det beste yrket, så vil masse tid endre valget fra å være det beste til å bli jævlig dårlig, kun fordi det ikke utvikler seg over tid slik alle andre valg gjør. Når man har valgt en bil så forvandler de andre bilene seg år til år, mens en egen bil ikke forvandler seg. Det samme gjelder yrker, hus, bosted, ektefeller (hvis folk ikke utvikler seg når de er gift, jeg er ikke gift så jeg vet ikke om folk fortsetter å utvikle seg når de er gift).
Jeg vet at jeg har lyst å spare opp midler nok til å leve av å investere penger i bedrifter. Jeg har ikke lyst å arbeide i et eller annet yrke dag ut og dag inn, men som investor kan jeg være der det er interessant å være. Der de holder på med det nye, det forskjellige, der de holder på å endre verden. Ikke der verden ikke har endret seg på lang tid, feks i fiskeriene.
Jeg ser en framtid hvor slike repetitive oppgaver som fiske og skogbruk drives av helautomatiserte roboter.

Og sist men ikke minst, “man dør med verdighet av aldring”. Dette er ikke sant. Aldring er ikke en klokke som tikker ned og på null så sovner man. Aldring er en sykdom som gjør at til slutt så takker organer for seg. Men organene slutter ikke å funke plutselig, de slutter å funke gradvis, så det siste året så går man gjennom en forferdelig serie hendelser. For ikke å snakke om de tingene man får flere år før man dør, som feks leddgikt og inkontinens (google det), så får man en økende mengde smerter og lidelser i alle deler av kroppen dess nærmere en kommer et “fullt” beger med aldringsprodukter. Det er ingen tilfeldighet at de sier man blir født som et barn og dør som et barn, fordi man dør med bleie på i fosterstilling på en sykeseng. Å romantisere aldring kan tilgis så lenge man ikke vet at det går an å gjøre noe med saken, men ikke etter at man finner ut at det går an å gjøre noe med aldring.

Verdighet er å aldri måtte dø av aldring. Da kan en selv beslutte når og hvordan man skal dø. Men det er helt tullete å mene at det går an å ha det så jævlig i livet at man heller vil være død. Liv er opplevelse, død er mangelen på opplevelse. Det er ikke at man opplever ingenting, et sort intet, død er at man ikke opplever noe som helst. Man opplever ikke lettelse fra å slippe unna lidelsene man var under, man opplever ingenting, ikke en gang håpet om at ting blir bedre om en stund. Men med liv så kan man alltid leve lengre enn lidelsen, man kan alltid leve så lenge at det vonde går over. Om det er ti minutter eller ti år kan for noen anses forskjellig, men om ti år når man har utlevd det vonde så vil man takke universet fordi man ikke tok selvmord bare fordi man ikke tålte litt motgang.
Hvis du kan kalle dette vitenskapelige feltet for pjatt kan jeg kalle det du prater om et naivt syn på liv og død. Det er som om du har lest eventyr og akseptert den beskrivelsen av aldring. Når man var barn trodde man enkelt at trær var der for å holde himmelen oppe, at kaniner var der for å spise gulrøtter, og at aldring var der for å gjøre rom for nye mennesker, men det er bare tull. Aldring er en sykdom, en forferdelig sykdom som er så forferdelig at folk romantiserer den fordi de ikke vet hva annet man kan gjøre. Du sier det selv i dine ord: Det ville vært “uverdig” å slite og kjempe mot aldring. Fordi det er uverdig å slite mot noe som er uungåelig. Skal man bare spille fiolin og gå ned med skipet? Det er ingen poeng for å oppføre seg nobelt i sine siste sekunder, en opplever nemlig ikke når folk sier “han gikk ned med skipet, for en mann!”.
Der det er liv er det håp for framtiden, og den som bare hopper av livbåten for å få det til å gå over raskt han vil bli husket som en skikkelig dust av de andre i livbåten når de blir reddet fem minutter etter at han døde av hypotermi.
Tenk den siste som dør av aldring, hvordan han blir husket.

Du har tannlege utdannelse, inkluderte den utdannelse noe om gerontologi? Hvis ikke så ber jeg deg lese gerontologi fra kilder du anser som pålitelig nok. Dette er nemlig helt vanlige gerontologiske konsepter jeg kun videreformidler.

ALDRINGSDEBATTEN
16/11-2013

Jeg skal mot bedre vitende svare deg en gang til Warelius. Etter å ha skannet gjennom skriveriene oppe på sidene her er det tydelig at du er flink til å skrive, i motsetning til en hel haug som er innom TK og som etter evner maltrakterer språket. All utvikling er ikke til det bedre. Du er blitt oppdradd i en tidsalder hvor man skal være på fornavn med folk uten å ha vært introdusert. Jeg synes det er uhøflig og fornærmende. Dessuten mistet du også litt respekt når en føler at du slett ikke beveger deg i den intellektuelle sfære du forsøker å gi inntrykk av. Svaret du ga, kjørte rett i grøften med i alle fall et forhjul. Siden dialogen beveget seg fra det vitenskapelige og til en forsvarsanalytisk prosess, synes det meg som om hele dialogen stammer fra det man kaller klipp og lim i fra magasiner som* Illustrert Vitenskap og Historie & Vitenskap*. Du mangler tyngde i argumentasjonen og bruker floskler.

Sitat:
Det ville vært for jævlig å ha det samme yrket i hundrevis av år. Hvem i all verden tvinger deg til å ha det samme yrket i hundrevis av år? Hvem tvinger deg til å ha det i ti år? Jeg vet om folk som har tre forskjellige utdannelser fordi de ble lei etter en stund.

Warelius, det er ingen siden det meste av menneskeheten sluttet med å være jegere og sankere at man nødvendigvis måtte gjøre det samme arbeidet livet ut. Riktignok var, og tildels er, realiteten nok at «skomakeren ble ved sin lest». Med det betyr ikke at han måtte, men heller en dyd av nødvendighet. Selv har jeg et par utdannelser jeg teoretisk kunne sjonglere mellom. Hvis ingen ville ha meg i disse jobbene, kunne jeg, 539 år gammel, søke jobb som gruvearbeider på Svalbard.

Hvor i denne 800 år syklusen skrur du av telomerene i cellene, slik at du kan skifte jobb som en 30 åring over de neste 770 år? Selv du skjønner at dette er utopi. Bare det faktum at det nødvendige sollyset skader oss, og er et uoverstigelig hinder, hvis du ikke vil sitte i kjelleren og gnage på en sopp i 800 år. Kan jeg anbefale deg å lese "Kollaps"av Jared Diamond. Hans oppfølging “Verden frem til i går” burde også være noe for deg.

*Sitat:
Jeg vet at jeg har lyst å spare opp midler nok til å leve av å investere penger i bedrifter. Jeg har ikke lyst å arbeide i et eller annet yrke dag ut og dag inn, men som investor kan jeg være der det er interessant å være. Der de holder på med det nye, det forskjellige, der de holder på å endre verden. Ikke der verden ikke har endret seg på lang tid, feks i fiskeriene. *

Så du ser deg selv denne sammenhengen som en overlevende Røkke eller Thon? Hvor i banen startet du med denne aktiviteten. Ble du investor i 70 års alderen, 288 års alderen eller 560 år. Langs hele denne linjen måtte du i så fall ha folk til å jobbe for deg. Alle kan neppe investere å bli Thon, for da blir det fort sultedøden på deg også. Logistikken din rimer dårlig. -— Sannheten er at verden har ikke mye bruk for 150 åringer.

Sitat: Aldring er en sykdom, en forferdelig sykdom som er så forferdelig at folk romantiserer den fordi de ikke vet hva annet man kan gjøre. Du sier det selv i dine ord: Det ville vært “uverdig” å slite og kjempe mot aldring.

Her kjører du i groften med det andre hjulet. Aldring har aldri vært en sykdom. Aldring er en prosess. Det er tydelig at du ikke har suget dine skriverier av eget bryst, men klippet og limt. Du har ikke forstått konsekvensene. Heller ikke har jeg sagt at det er uverdig å kjempe mot aldring. Det er pissprat! Jeg har derimot ytret et ønske om at jeg ønsker jeg får dø med verdighet. Deri diskuterte jeg ikke hva denne verdigheten består i.

Sitat: Å romantisere aldring kan tilgis så lenge man ikke vet at det går an å gjøre noe med saken, men ikke etter at man finner ut at det går an å gjøre noe med aldring.

Jeg kjenner ingen personlig som romantiserer det å bli gammel og død. Hva jeg vet er at jeg har vondt i en hel del steder jeg ikke visste jeg hadde. Hadde det ikke vært for medisiner og kirurgi ville jeg antagelig ha vært borte for lenge siden. Rett nedfor her jeg bor er det et aldershjem som huser slike som skulle ha vært døde for lenge siden, men sitter i en stol og ruger seg inn i en uverdig død de ikke kjenner noe til. De fortsetter å sette sitt fotavtrykk på en verden som ikke lengre vil ha dem, hadde det ikke vært for religiøst mumbo humbo.
Vi er over 7 milliarder mennesker på jorden i dag. Denne forferdelige eskaleringen av mennesker vil nok stoppe antagelig rundt en 12-14 milliarder. Som om det er ille nok, ønsker du å leve til 800 år og avle unger til talglyset ditt omsider brenner med. Tenk deg hvilket uvelkomment fotavtrykk du ville sette etter deg. Ikke bare det faktum at en verden må brødfø deg, for gulerøtter vil du jo ikke avle selv. Så må det til en hel bråte andre 150 åringer til å skufle opp møkk etter deg. Sørge for at du får vann nok ned i dine gene manipulerte celler. Slakte ned noen kyr så du får biff til middag. For ikke å snakke om litt industriell forurensning for å lage plastikkannen du kjøper rødvin i. Du og jordens befolkning over 70 sitter jo bare der og spekulerer i aksjer. Det vil bli en helvetes masse gubber og gubbiner.

Sitat: Da kan en selv beslutte når og hvordan man skal dø. Men det er helt tullete å mene at det går an å ha det så jævlig i livet at man heller vil være død. Liv er opplevelse, død er mangelen på opplevelse.

Du konkluderer med svar før du har sett ligningen. Personlig har jeg hatt et ikke så aller verst liv. Jeg har klatret opp McKensie, fisket vestkysten av BC og Alaska, gått på langs deler av Rocky Mountains, studert Mayaruinene i Mexico, møtt de siste innfødte på Cuba, jaktet storvilt i Canada og gått fra hytte til hytte i Jotunheimen. Dette er bare en liten del av en mye lengre liste. Kanskje du kan påberope deg noe mer, men jeg vil fremdeles ikke leve, ikke en gang 50 år til. Alt til sin tid. Er det noen ting jeg ikke har gjort som jeg har hatt lyst til? Selvsagt, men ikke viktig i «the big schemes of things». Jeg synes det er mye mer spennende at jeg kanskje drakk Kleopatras molekyler fra vann springen i morges. Antagelig er ikke 800 år lenge nok, men om mitt molekylære «øye» ser opp på deg fra vannglasset den dagen du må takke for deg, håper jeg du husker meg som sier: «Håper du hadde et flott liv.»

Anbjørn, det hele kommer tilbake til at du ikke rører vitenskapen.
A: Er aldring andre ting enn de syv aldringsproduktene jeg viser til her?
Nei.
B: Er det umulig å gjøre noe med disse tingene?
Nei. Tvert imot er det ganske så gjennomførbart når man ser på hvor mye biologisk vitenskap har lært de siste 50 år, og hvor raskt det fortsetter fordi biologisk forskning gjennomføres i stor grad med automatisering og datamaskiner (Datamaskiner dobler i ytelse for samme pris ca hvert andre år, så mye biologisk forskning dobles i hastighet hvert andre år også).
Alder er mengden A man har i kroppen, det er mulig å fjerne A, ergo det er mulig å gjøre folk yngre.
Om du vil argumentere mot dette på annen basis enn at det høres latterlig ut ved første øyekast, så gir jeg deg gulvet. Men hva enn du sier om meg argumenterer ikke din sak, annet enn at jeg ikke har lyst å være høflig. Du sier dette er bare tull på den basisen at DU aldri har hørt om det, men dette er helt normal dagligdags informasjon i gerontologi, og jeg har hverken funnet det opp eller tenkt det ut, jeg bare videreformidler det. Jeg undres hvordan du reagerte ovenfor de som videreformidlet at kvantefysikere har funnet ut at elektroner kan være to steder samtidig. Vi kan kalle det tull så mye vi vil, men at ting kan være to steder samtidig er bare slik universet er, vettugt eller ei. Og man kan gjøre folk yngre, uansett hvor rart det synes å være. Hvordan har jeg smurt opp og ned på denne sonen og Google er fullt av kildemateriale for de som vil vite nøyaktig hvordan man gjør folk yngre ned til hver minste detalj.

Som sagt: Overbefolkning begrenses av å fø færre barn og satse mer på jordbruksteknologier og ren energi, gjennvinning osv. Ikke ved å la være å redde folk fra feks kreft, hjerte- og karsykdommer eller demens.
Og at noen tror de vil kjede seg etter at de blir kurert for kreft, hjerte- og karsykdommer og demens, så er det et problem for NRK og andre underholdningsbedrifter. Det er ingen årsak til at Foryngelse Bioteknologi er umulig eller dårlig å gjennomføre.
Det er heller ikke mitt problem at du tror du må ha et kort liv for at det skal ha mening eller kvalitet.
Her er det du argumenterer mot:
Jeg viser her hvordan gerontologer har planlagt å kurere kreft, demens, hjerte- og karsykdom, leddgikt, inkontinens, gammel hud, aldersrelatert svekkelse av immunforsvar, og tusen andre lidelser, og du sier det ville vært dårlig/umulig. For å argumentere en slik påstand må du være litt mer grundig enn at du sier jeg er en dårlig person.

“Jeg kjenner ingen personlig som romantiserer det å bli gammel og død. Hva jeg vet er at jeg har vondt i en hel del steder jeg ikke visste jeg hadde. Hadde det ikke vært for medisiner og kirurgi ville jeg antagelig ha vært borte for lenge siden. Rett nedfor her jeg bor er det et aldershjem som huser slike som skulle ha vært døde for lenge siden, men sitter i en stol og ruger seg inn i en uverdig død de ikke kjenner noe til. De fortsetter å sette sitt fotavtrykk på en verden som ikke lengre vil ha dem, hadde det ikke vært for religiøst mumbo humbo.” -

Årsaken til at man er gammel, er at man har mye av A i seg. Tar man bort litt A blir man yngre. Hvordan må jeg forklare dette annet enn slik jeg gjør? Aldringsproduktene A er som en veske som fyller opp et badekar, og selv om man ikke kan stoppe badekaret fra å fylles opp gradvis, så kan man ta en øse og øse som faen. Det er ingen genistrek at man da kan øse fortere enn det fylles opp, og dermed at badekaret aldri fylles opp til slike nivåer at man har vondt i steder man ikke visste man hadde.

PS: “Jeg synes det er uhøflig og fornærmende” – Det er bra! Jeg ble oppdradd i en tid hvor man ikke begynner et argument med å prate om personen man argumenterer mot. Hvem du er, hva du er, spiller ingen rolle, det som spiller en rolle er argumentet. Det er argumentet jeg prøver å bevise ovenfor deg er et gyldig argument. Om du ikke vil akseptere det jeg anser som et gyldig argument fordi du peker ut en brist i argumentet, så er jeg den første til å endre mening. Men om du ikke aksepterer argumentet på den basis av hvem eller hva du mener jeg er, så er du her av helt andre årsaker enn de som har ordentlige spørsmål og problemer de vil ha løsninger til angående foryngelse bioteknologi.

PPS: “Personlig har jeg hatt et ikke så aller verst liv. Jeg har klatret opp McKensie, fisket vestkysten av BC og Alaska, gått på langs deler av Rocky Mountains, studert Mayaruinene i Mexico, møtt de siste innfødte på Cuba, jaktet storvilt i Canada og gått fra hytte til hytte i Jotunheimen. Dette er bare en liten del av en mye lengre liste” – Så hvorfor har du ikke lyst på la oss si dobbelt så mye av dette da? Tenk hva annet du kan gjøre når du har gjort alt dette til nå! Det er utrulig pussig å påstå at du har gjort alt som er verdt å gjøre i universet, så det antar jeg at du ikke påstår.

PostPostPostScript: Jeg setter forresten pris på dine lange kommentarer, det viser at du bruker litt tid på dette. Men jeg ber om at du heller prøver å bruke tiden på å tenke på det jeg sier, fordi det skal danne et eller annet bilde i dine tanker gitt en ordentlig sjanse, slik at man ser hvordan strekene henger sammen. Og så heller fatte deg i korthet, feks spørre meg noe du lurer på eller vil ha avklart. Jeg har lest mer om Gerontologi enn de aller fleste ikke-gerontologer og vet derfor hvordan dette henger sammen og hvordan man gjennom en rekke handlinger kan gjøre folk yngre. Men det er jævlig vanskelig å videreformidle det. Det er som å argumentere hvorfor Konklusjon K er sann uten at man har tid til å argumentere A til B til C til D til E osv til K.

Goodnight Gracie!

Anbjørn, denne som jeg hele tiden linker til som viser de syv aldringsproduktene har fått “bra” av 294 stykker, hvorfor tror du disse tilsynelatende synes det henger på greip og at det er gjennomførbart å gjøre folk yngre?

Annonse