Mitt liv som dødssyk.

I dag har hjernen mer vansker med å aktivere minner. I dag pumper hjertet mindre blod på hver pump. I dag har jeg større sjanse for at celler vokser ut av kontroll og danner svulster. I dag er immunforsvaret svakere. I dag tar lungene opp mindre oksygen.

Det er stor vitenskapelig enighet om hva som er problemet, og flere har gode strategier for å stoppe det. Strategier som har overlevd angrep etter angrep slik som vitenskap krever. Strategiene er ikke dyrere å gjennomføre per pasient enn andre sykdommer.

Jeg vet at over de neste tiårene så vil livet mitt sirkle avløpet. Gradvis vil min helse gå nedover helt til jeg vil bli tvunget å bli ufør. Jeg vil til slutt få så dårlig helse at jeg vil kanskje heller dø enn å leve et sekund lengre.

Men folk vil ikke lese bøker om det fordi bøkerne er for lange. Folk vil ikke lese tekster om det om man bruker lange ord. Folk vil ikke en gang ha det i skolebøkerne. Folk vil ikke gjøre noe med det, fordi de tror ikke det er mulig å gjøre noe med det. Men folk er ikke kjent med vitenskapen, de har ikke lest bøker og vitenskapelige tidsskrifter om det. Så ut av uvitenhet så antar folk at det er umulig. Om ikke umulig, ihvertfall svært langt fram i tid. Og hvis folk har vansker med å holde seg til den meningen, så mener de at man har bedre ting å foreta seg enn dette vanskelige problemet. Bedre ting å bruke tiden og ressursene på. Men de har ikke lest bøker og vitenskapelige tidsskrifter om hvor viktig det er å gjøre noe med sykdommen. Så ut av uvitenhet så antar de at det ikke er så viktig. Og hvis de synes det er vanskelig å holde seg til denne meningen så sier de at det ikke ville vært bra å gjøre noe med sykdommen, de sier det ville vært værre å ha en kur. Fordi da overlever for mange mennesker, og befolkningen går opp enda mer. Men de har ikke lest bøker og vitenskapelige tidsskrifter om hvordan man løser overbefolkning. Så ut av uvitenhet så antar de at det er værre med en kur enn uten en kur.

Det er en sykdom ingen utenfor fagfeltet vet årsaken til, men alle tror at de forstår hva årsaken er. De har sett sykdommen nesten hver dag, og det gir de illusjonen av at de vet hva det er og hvor mulig det er å gjøre noe med det.

Sykdommen er at systemer i kroppen gradvis blir slitt og ødelagt. Systemene som reparerer slitasje og ødeleggelse blir også slitt og ødelagt gradvis. Mange forskere har strategier for å prøve å reparere disse systemene og reparere slitte systemer. Gjennopprette systemene slik de skal være. Men når de går til politikerne så blir de møtt av setningen “men jeg og min økonomi-utdannelse vet jo hva det er, og vi kan ikke gjøre noe med denne sykdommen, og hvis vi kunne gjøre noe med det så er det er langt i fremtiden, og når vi en gang gjør det i fremtiden så vil resultatene være katastrofale, værre enn om vi ikke kurerer sykdommen, og så har vi jo mange mer viktige saker å ta oss av”. Selv de politikerne som har sykdommen nekter for det, og sier det samme.
De som har sykdommen generelt sier også det samme:
1. Det er ingen sykdom.
2. Det er bedre å leve i nåtiden enn å bruke tid og ressurser på å prøve å gjøre noe med sykdommen.
3. Det er naturlig for oss å dø av denne sykdommen.
4. Det er bra for oss å dø av denne sykdommen.
5. Jeg vet ikke om en løsning, derfor er det umulig å gjøre noe med sykdommen.
6. Det er bedre å ha sykdommen enn å bli kurert.
De er mer pessimistiske og deprimerte angående sykdommen enn de som vil gjøre noe med saken.

Sykdommen jeg prater om heter aldring. Forfall av kroppen vi med foryngelse bioteknologi kan reparere. Vi kan stoppe aldring fra å gjøre oss gammel. Les denne, denne og denne teksten om du vil vite noe mer om aldring. Og denne wikipedia-artikkelen. Så kan du lese denne boken.

Du kan også se denne videoen:

Del tekstene! Bli med i kampen mot aldring!

Vist 1995 ganger. Følges av 4 personer.
Annonse