Norge i statistikk.

Det er alt for mange synserier og enkelt-tilfeller som brukes som grunnlag for det folk stemmer. Her er hvordan perioden har gått i helheten gjennom statistikk. Statistikken er hentet fra statistisk sentralbyrå.
Ingen tall er summerte, så to streker på et diagram som viser 900 000, blir 1 800 000 til sammen. Dette gjelder utdannelse-tallene osv og alt det andre.

Poenget med statistikken jeg bruker er å feks vise at ting blir bedre selv om det er kø, selv om det er dårlige veier, selv om det er dårlige skoler osv. Vi utdanner folk i en rasende fart, ansetter helsepersonell som aldri før (sakket aldri farten i finanskrisen), vi forbruker som aldri før (sakket aldri farten), vi bygger som aldri før (sakket aldri farten) og til tross for dårlig inneklima og hva enn det er så utdanner vi fremdeles masse folk (spesielt høyere utdanning). Dårlige veier med huller er ikke tegn på en dårlig økonomi, dårlig inneklima er ikke tegn på dårlig utdannelse-system, helse-køer er ikke et tegn på dårlig helse- og omsorgssituasjon. Vi behandler flere enn noensinne med bedre medisiner enn noensinne, vi frakter mer gods enn noensinne, vi handler og selger mer enn noensinne, vi bygger mer enn noensinne.

Se hvor mange jobber som er blitt laget! Sysselsatte i rødt, arbeidsstyrken i blått (ironi).

 photo antallarbeidsledigeetterutdannelse_zpsf602adb8.png

Notèr at det i 2006, et år etter Kjell Magne Bondeviks andre regjering (KrF, H, V), var like mange arbeidsledige som midt i finanskrisen. I en befolkning som var mindre enn nå. Det var derfor AP vant med “arbeid til alle” osv. Notèr deg også at vi har gått ned i arbeidsledighet nå.

Antall konkurser har begynt å gå ned.

Vi har enda lønnsvekst.

Dødsfall synker stort sett. Selv med større befolkning har vi færre dødsfall.

Korridor-pasienter har gått ned.

Forventet levetid fortsetter å øke, til tross helsekøer.

Se forskjellen på inflasjonsjustert og løpende. Inflasjonsjustert er brun.

 photo antallsykepleiere_zps3f2bb373.png

Jevn økning i antall sykepleiere.

God økning i antall leger

 photo antalliarbeidsstyrkenperutdannelse_zps2d64bc1a.png

Notèr at det er nesten 200 000 flere i arbeidsstyrken med universitets- og høgskoleutdanning.

Hvis du lurer, det er skatt på de rike som er så rotete, de strekene faller i bakken i Kjell Magne Bondeviks andre regjering (KrF, H, V) (2001-2005, men de skriver kun budsjettet for det neste året, ikke det de blir valgt i, derfor ser du høy skatt i 2001). Fra 2006 ser du at de rike betaler mest skatt, og dess rikere de er dess mer skatt betaler de. Mens i Kjell Magne Bondeviks andre regjering så betalte mange rike mindre i skatt (prosentvis) enn mange som tjente mindre.

De som frykter at AP gir ut penger til alle og enhver og tømmer skatskassa, AP gir ut mindre enn Kjell Magne Bondeviks andre regjering.

Se! Det bygges som om finanskrisen ikke eksisterte.

Se! Det forbrukes og kjøpes og selges som om finanskrisen ikke eksisterte.

Det er kanskje litt lite innlysende, men det er faktisk over 60% økning i antall personer med lang universitets- og høyskoleutdannelse siden 2006. Og over 30% økning i antall personer med kort universitets- og høyskoleutdannelse siden 2006.

Jeg synes det er rart folk ikke bryr seg om alle disse ubrukelige ungene som folk lager.
Innvandrere bruker 3-8 år på å skaffe seg en utdannelse (såfremt de er 16 eller eldre og har grunnskole).
Etnisk norske unger bruker 24 år på å skaffe seg mastergrad (de må vokse til å bli 16 først, med norske trygdegoder, og foreldrene får enda skattekutt for å lage unger).
Derfor er det bedre finansielt sett om folk adopterer voksne svensker enn å lage egne unger.

Så for å oppsummere: Landet klarer seg ganske godt. på tross av køer, veier, finanskrise og alt annet.

Vist 219 ganger. Følges av 1 person.
Annonse