Uten kart og kompass går man ofte i sirkler.

Vi lever i raske tider, og det er på tide at stat, regjering, privatpersoner og bedrifter jobber sammen og jobber effektivt for å være på forkant av endringene i markeder, transporttilstander, energitilstander, geologiske og sosiologiske tilstander osv. Det kan ikke lengre gå år og tiår mellom det øyeblikket hvor man treffes av tanken at kanskje noe burde endres og/eller forbedres og det øyeblikket det har blitt endret og/eller forbedret, en sjakkspiller må feks ikke vente på å få tilsendt motstanderens trekk og de individuelle posisjonene av brikkene på vært eneste trekk slik som staten nå må. Bedrifter må i dag handle ut fra veldig lite informasjon, og de fleste privatpersoner bruker ikke mer enn noen minutter og i noen få situasjoner noen timer på å ta en beslutning. Det er på tide at vi kartlegger spillebrettet, så å si.

Altinn er et steg mot riktig retning fordè om det har sine problemer for tiden. Det har satt oss på vei mot en fremtid hvor bedrifter og privatpersoner får bedre og enklere tilgang til det en trenger for å gjennomføre det som involverer staten på best og enklest mulig måte, men det mangler de viktigste punktene og har ikke innfridd en brøkdel av sitt potensiale.

Det er nemlig en noe kronisk mangel på kart over Norge, jeg mener ikke et kart med veier og høydekurver osv. fordè om det er i riktig retning, jeg mener kart over infrastruktur (vann, avløp, strømnett, flyplasser), demografiske ting (populasjon, forbrukstall, høyde, vekt, alder, utdannelse), geologiske ting (mineralforhold, grunnvannsnivå, bergtyper, jordtyper), hydrologiske ting (vannforhold, ph-verdier osv), biologisk mangfold (hvilke arter, hvor mange i hvilke områder, tilstanden til artene osv), klimatologiske forhold (temperatur, nedbør, vind, stråling, lufttrykk, grunnforhold), industrielle forhold (bedrifter, bedriftstyper osv, spesielt produsenter, slik at norske bedrifter og privatpersoner har et google-fritt system for å finne norske produsenter istedenfor utenlandske), sosiologiske forhold (hvilke områder av befolkningen er veldig imot vindmøller, hvor synes de miljø er minst viktig (er nok i de mindre forurensede områdene, men kan være interessant å se) og alle andre ting vi kommer på som har med menneskes sinnstilstand å gjøre som Norge kan ha nytte av å vite om).
Er nok et par tusen dusin andre felt man også kan ta med om man bare tar seg tid til å tenke på det.
Dette er informasjon som nesten garantert er hentet inn allerede og som hentes inn ganske jevnlig, men det er sprett for alle vinder på det store world wide web. Alt dette må samles til èn nettside, som må være interaktiv hvor brukerne legger inn all informasjon etter det grunnleggende er satt inn fra forskjellige kilder som kartverket, meteorologisk institutt osv, med innloggingsmuligheter slik som Altinn for å sørge for at alle er hvem de sier de er.

Effekten et slikt nytt og interaktivt kartverk a la Altinn krysset med et sivilisasjons-spill er at all slags tiltak vil kunne gi bedre effekt. Det er feks en begrenset effekt av å sette igang et stort energi-effektiviseringstiltak i det fylket som ligger på første plass i energieffektivisering og det er vanskelig å spare biologisk mangfold om man ikke vet hvilke områder som er biologiskt viktige og mindre viktige. Statnett vil nok også kunne være klare med nye linjer til riktig tid om de hadde mer kartlagt informasjon om nettsituasjonen og hvor, når og hvordan bedrifter har lyst å utvide og hvor det bygges flest boligfelt osv. For ikke å snakke om at alle departementene og kontorene som alle har sitt felt å holde styr på vil kunne legge til flere informasjons-kategorier slik at alt fra byggetillatelser til saker om naturvern kan stort sett gjøres elektronisk, per telefon og kanskje til og med over video-samtaler med webkamera og mikrofon. Ikke bare vil et slikt kartsystem føre til mer valuta for pengene for stat, regjering, bedrifter og privatpersoner, da pengebruk vil gi mer tilbake fordi det blir brukt på de mest riktige plassene, men det vil hjelpe stat, regjering, bedrifter og privatpersoner å finne ut hva det neste steget bør være, slik at ingen av oss sløser vår tid, levetid og ressurser på et feil sjakktrekk, så å si.

Det er sjeldent at spill viser veien fremover for virkeligheten, men dette er en av de gangene. På et spill er det nemlig ofte et kart man har foran seg, med hauger av informasjon, denne informasjonen bruker man for å gjøre det taktisk-, økonomisk-, sosiologisk-, etisk- osv. -riktige trekket for å styrke sin posisjon mest blant de andre spillerne på alle mulige måter, det er rart nasjoner ikke har dette i den virkelige verden enda.

Vist 250 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Denne bloggposten er sendt til statsministerens kontor, finansdepartementet, fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, kunnskapsdepartementet, miljøverndepartementet, nærings- og handelsdepartementet, olje- og energidepartementet, og samferdselsdepartementet.
Det at den er relevant for minst alle disse departementene er vel et tegn på hvor bra prosjektet hadde vært. Det er rart vi har klart oss med det systemet vi har nå for kommunikasjon mellom bedrifter, private og stat. Det er jo syv verdenshav med søknader, lover og regler, miljø-aspekter, fremtids-aspekter, ressurslokalisasjon og informasjon sprett over alle vinder som envær luring som tør å gjøre noe må vite at eksisterer, finne ut av og følge før et intelligent valg kan gjøres. Ikke rart vi ikke orker å også ta med klima og miljø i våre planer og vurderingsprosesser til den grad vi bør gjøre.

Fikk svar fra fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, som nevnte at jeg burde kontakte Altinn med dette forslaget. mitt svar var dette:

Fordè om innspillet virker som Altinns område er det ikke noe de vil vurdere selv. Akkurat som at Statoil kan virke som en perfekt kunde om jeg finner opp en måte å lage råolje billigere enn det kan pumpes ut så ligger hele Statoils bedriftsmodell rundt det å pumpe opp og raffinere råolje, så de vil mest sansynlig ikke ha interesse for det eller ikke ha evne til å implementere den nye bedriftsmodellen. Eierne av Statoil derimot, kan sette opp en ny bedrift og så innrullere Statoil i bedriftens område etterhvert som prosessen går fremover. Altinn jobber i dag med den planen at de skal være bindepunktet mellom stat og bedriftenes jurister, regnskapsførere og søknadsskrivere, og legger bare til rette for at andres produkter og nettsider skal kunne implementere Altinns egenskaper og formål, ikke at Altinn skal implementere andres produkter og nettsiders egenskaper. Innspillet mitt passer dermed ikke etter Altinns plan/fremgangsmetode/visjon osv.

Et tilleggs innspill: Det blir i dag bare mer og mer viten å holde følge med for å kunne bestemme det beste neste trekket, og tiden man har til å vurdere sitt neste trekk blir bare kortere og kortere. Se på det som et sjakkspill med tids-begrensning, først vet man hvor alle brikkene står og tar raskt den beste beslutningen, men etterhvert blir det bare vanskeligere og vanskeligere å ta det beste trekket, og dermed blir trekkene bare dårligere og dårligere og risiko for feiltrekk blir bare høyere og høyere. Vi ser resultatet av dette overalt, økt antall finansproblemer, lavere og lavere evne til å gjennoppbygge etter naturkatastrofer, militære handlinger har mindre og mindre suksess, budsjetter går over stokk og stein uten at nasjonenes finansielle og andre typer situasjoner følger etter, flere og flere bedrifter, banker og næringer gjør feilsteg og noen kutter til og med svinger for å konkurrere, aksjemarkedet svinger bare raskere og raskere og valutaene blir ustabile. Alt dette kommer fra det relativt enkle punktet at vi ikke har kartlagt og systematisert måtene og informasjonen vi beregner våre beslutninger fra i samme hastighet som vår fremgang. At forslaget mitt innebærer en økt samarbeidsevne, vilje og gevinst mellom stat, organisasjoner og private er bare en bonus.

Regjeringen har lagt fram et lignende forslag for stortinget.
Men det involverer bare bedre kommunikasjon- og samarbeidsevne mellom politi, brannvesen og helsepersonell (Trolig også heimevern, militærpoliti, forsvaret og diverse bedrifter og etater som har tilgang til maskineri som kreves i diverse katastrofetilfeller). Dette vil styrke landets evne til å ha oversikt over katastrofer og styrke vår evne til å finne den beste måten å løse katastrofen, noe som er bra i seg selv, men det er bare et lite skritt i riktig retning. Det er også ingen informasjon om hvor gjennomtenkt nødnettet er, så jeg vil velge å tro at vær eneste radiostasjon vil ha sitt eget nødaggregat med ukesvis verdt med drivstoff på tanken (Er ivertfall noe slikt jeg forventer for 4,7 milliarder kroner).
Godt i seg selv, men dette er et noe halvhjertet og haltende steg på veien til å forbedre vår evne til å ha oversikt over landets tilstand og vår evne til å finne de beste løsningene.

Har fått svar fra nærings- og handelsdepartementet, men skal ikke gjøre samme tabbe som G. W. Bush med å skrive “mission accomplished” enda:

Innspill om forbedring av Altinn.

Vi viser til din e-post av 4.4.2011 hvor du har synspunkter når det gjelder forbedring av Altinn.

Det er positivt at du har skrevet en bloggpost hvor du foreslår fremtiden til Altinn og har tanker om hvordan Altinn kan videreutvikles til nytte for privatpersoner, næringslivet og det offentlige. Det er nå igangsatt et arbeid med en full gjennomgang av Altinn for å sikre at portalen skal gi dem som henvender seg best mulig service. Forslagene dine vil bli nøye vurdert i forbindelse med gjennomgangen av Altinn.

Vi takker for innspillet.

Med hilsen
Emma C. Jensen Stenseth – Avdelingsdirektør,
og Einar N. Ruud – Seniorrådgiver.

Dette er et sabla godt eksempel på hva som burde være èn av informasjons-typene som vises på kartet i det nye Altinn: Kvikkleiresoner

Dette er et eksempel på hvor kartleggingen av informasjon har vært for dårlig, og dermed har ikke NAV klart å finne og løse problemet før NRK smurte det ut på nettet. Forestill dere hvor mange andre viktige problemer vi ikke vet om. Og dermed hvor mange løsninger vi ikke har gjennomført. Vi ligger på etterskudd på problemløsingen i både privat og offentlig sektor, og problemer for privatpersoner hopes også opp.

Annonse